20/05/2025
I typisk roverstil var vi selvfølgelig sent ute.
Dette innlegget handler om roveropptaksturen som fire roveraspiranter gjennomførte 29.–31. mars 2024.
Det hele begynte med en hemmelig melding vi fikk. Vi fulgte instruksjonene i meldingen, og endte til slutt opp med et infoskriv med visse kriterier for en tur vi skulle gjennomføre. Vi hev oss rundt og begynte planleggingen. Etter to forsøk fikk vi sendt inn planen rett før fristen (hvem skulle tro at risikovurdering var så vanskelig?).
Oppgaven var som følger:
-Ha minst to overnattinger ute
-Besøke minst to forskjellige kommuner
-La deler av turen foregå i ukjent terreng
-Ha minst 1500 meter samlet oppstigning
-Prøve jakt- eller fiskelykken
-Lage en treretters middag på lørdag, primitivt og med ekte råvarer
-Besøke et kulturminne og lage en nyttegjenstand
-Holde omverdenen oppdatert på sosiale medier
Vi startet turen i Gullbotn, gikk opp på Krånipa, ned igjen og overnattet i Gullbotn. Dagen etter gikk vi opp på Gullfjellet, over fjellet til Toro, og ned til Hausdalen, hvor vi sov utenfor speiderhytta.
På papiret så dette ut som en fantastisk tur, men det var én ting vi ikke hadde tatt høyde for – snø. Det var slutten av mars, og Bergen hadde vært snøfri lenge, men slik var det ikke på Gullfjellet.
Turen startet knallbra. Vi kom oss ganske greit opp på Krånipa og akte ned igjen til Skulstadvatnet. Der lagde vi en fiskestang og prøvde oss på elvefiske – uten særlig hell, trolig på grunn av iskaldt smeltevann. Vi fortsatte videre til kulturminnet vi skulle besøke: demningen ved Skulstadvatnet. Den ble bygd på 1800-tallet, og det var Trengereid fabrikk som stod for oppdemmingen.
Deretter gikk vi til overnattingsstedet i Gullbotn og fikk en god natts søvn.
Neste morgen kom vi oss litt senere i gang enn planlagt, men satte kursen mot Gullfjellet. I starten gikk det greit, men det ble tyngre etter hvert. Vi hadde håpet at stien var synlig og snøfri – det var den ikke. Vi fire rovere, samt en spanjol ved navn Miguel som vi møtte på veien, tråkket oss oppover i 20–50 cm snø – uten truger, selvsagt. Hadde vi vært under tregrensen, kunne vi kanskje laget noen.
Vi gønnet på og nådde toppen. Utsikten var litt skuffende, men vi holdt fokus på målet. Der skilte vi lag med Miguel og satte kursen mot Toro. På veien ble det en god dose krampe og klaging, men vi holdt koken. Like før vi nådde Toro, så vi mørke skyer og hørte torden. Det var bare å komme seg ned i full fart for å unngå lynet.
Vi ankom Toro i det en intens haglbyge passerte, ledsaget av lyn og torden. Mens vi fulgte eggen nedover, nøt vi solnedgangen og så fram til et godt måltid.
Vel fremme ved teltplassen utenfor speiderhytten tente vi bål og gikk i gang med forretten: en frisk salat med eple og avokado. Hovedretten var “upside down nachos”. Tre av oss skjønte ikke helt konseptet, men Julian sverget på at det var en greie – og det smakte DIGG (selv med det kraftige hintet av røyk). Til dessert laget vi ekte s’mores med kjeks, sjokolade og marshmallows. Etter dette kongemåltidet var det bare å hoppe i soveposene.
Takket være vår strategiske planlegging sto det ikke mer på agendaen enn å stå opp og gå de siste hundre meterne ned til parkeringsplassen der vi ble hentet.
Oppsummering:
Turen gikk ikke helt som planlagt, men det gikk helt fint – alle fire rovere overlevde.
Vi startet i Gullbotn, gikk opp på Krånipa, akte ned til Skulstadvatnet og prøvde fiskelykken uten hell. Vi besøkte demningen der, sov i Gullbotn, og gikk så opp Gullfjellet. Underveis møtte vi Miguel, som ble med oss til toppen før vi skilte lag. Vi gikk videre over Toro, ble overrasket av et tordenvær, men kom oss trygt ned til teltplassen. Der lagde vi treretters middag, og neste dag gikk vi de siste meterne ned til henting. Slitne, men fornøyde.
