20/03/2025
BERGEN 2050
Hverdagsgrep for utslippskutt
Hartvig Munthe-Kaas, Framtiden i våre hender
Festivalsjef for Varmere Våtere Villere Vilde Blomhoff Pedersen skriver i kronikk i BT 16. mars at for å oppnå målene for utslippsreduksjoner innen 2050 må vi ta betydelig grep nå, og endre våre hverdagsvaner.
Mange lurer på hva de selv kan gjøre for å bidra til å redusere eget klimafotavtrykk. Et enkelt grep kan være å endre kostholdsvaner ved å spise mer frukt og grønt.
Grønn matomstilling
Temaet om mer produksjon av frukt og grønt har aldri vært viktigere. Kostholdsrådene gir oss viktige verktøy for å redusere bruk av kjøtt til fordel for mer frukt og grønt.
Årlig kastes det mer enn 200 000 tonn spiselig mat i norsk hjem. Det vil si at hver enkelt av oss i praksis kaster rundt 60 kilo fullt ut spiselig mat hvert år.
Dagligvarekjedene tjener årlig mer enn 10 milliarder på at vi handler mer enn vi trenger, og må kaste fullt ut spiselig mat i bosset.
Framtiden i våre hender jobber for at vi skal spise og produsere mer plantebasert og bærekraftig mat. Det vil bidra til kutt i utslipp, at vi bevarer natur og dessuten reduserer matsvinn.
Hverdagsgrep for utslippskutt
Hvorfor ikke starte i dag og legge om noen av dine hverdagsvaner?
• Server frukt og grønt til alle måltider
• Sjekk hva du har i kjøleskapet før du skal handle og når du skal lage middag
• Planlegg måltidene, spesielt middager og gjerne på ukebasis
• Ha en egen boks i kjøleskapet merket SPIS MEG FØRST
• Se-lukt og smak før du kaster. Mye mat er spiselig lenge etter butikken oppgitt utløpsdato
Kostholdsråd som klimaverktøy
Forbruket av rødt kjøtt har gått ned med syv prosent i 2024. Ikke siden 1992 har tallene vært så lave. Samtidig har det vært en stor økning i mengden frukt og grønt vi spiser; Tidligere oppga bare 18 prosent av befolkningen at de fikk i seg fem om dagen. På bare ett år har dette økt til 24 prosent. Dette vil få store positive konsekvenser både for klima og for helsen vår.
De nye kostrådene sier tydelig at vi bør velge mest mat fra planteriket og spise mindre kjøtt for å ha god helse. Faktisk vil det har stor effekt på helsebudsjettene også; Hvis vi følger kostrådene og spiser mer grønt og mindre kjøtt, vil det ha en samfunnsøkonomisk effekt på opp mot 71 milliarder årlig.
Det har også en enorm klimaeffekt; Å følge kostrådene vil ifølge Miljødirektoratet være blant de mest effektive klimatiltakene som er utredet. I tillegg til at økt produksjon av frukt og grønt også er viktig i forhold til beredskap. 90 prosent av klimagassutslippene fra norsk matproduksjon kommer fra husdyrhold.
Jeg trolig ikke i 2050, men jeg håper virkelig at mine barn og barnebarn da vil si at jeg og min generasjon gjorde noe riktig for å reduser klimagassutslippene.
