01/02/2026
OUSMANES RAPPORT FRA REISEN TIL TSJAD
Ousmane kom for to uker siden hjem fra en innholdsrik, givende og strabasiøs tur til Kokaga i Tsjad. Han reiste i midten av november og planen var å komme hjem til nyttår, men store ryggproblemer gjorde at han måtte utsette reisen flere ganger.
Ryggen er nå mye bedre og Ousmane har brukt de to siste uker til å blant annet lage en detaljert rapport fra turen.
I denne rapporten gir han en reiseskildring med fokus på hva han har opplevd, hvem han har møtt, hvordan han og lokalbefolkning har løst utfordringer som har oppstått og på hva som er formidlet og drøftet om veien videre for prosjektet.
Hovedhensikten med reisen har vært oppstarten av områdets første helsestasjon. Det er laget rutiner, foretatt nødvendige innkjøp og en får innblikk i hvordan stasjonen på kort tid har hatt store positive helsemessige ringvirkninger for lokalsamfunnet. Tre barn ble født mens Ousmane var der, et av barna overlevde sannsynligvis på grunn av de ansattes innsats. En mann var og kritisk skadet etter angrep fra en flodhest, behandlingen av skadene gjør at han er i live i dag.
Ousmane har i samarbeid med rektor og fulgt opp skolene til de nesten tusen elevene. Det er tredje året skolene er i drift og erfaringene rektor og lærere har gjort seg bidrar positivt til barnas skoletilbud.
Under oppholdet så hadde Ousmane mange møter med lokale myndighetspersoner og lokalbefolkning der det ble formidlet og i fellesskap lagt planer for hvordan lokalsamfunnet etterhvert selv skal organisere driften og finansiering av skoler, helsestasjon og brønner. I disse møtene var det også fokus på fredsarbeid og dialog, der fokuset var på å ha gode strategier for å ha fredelig sameksistens med med grupper som det har vært konflikt med.
Ousmanes rapport gir en god innsikt i hvordan samarbeidet fungerer og hvordan en tenker seg veien videre for prosjektet.
Vi tror at den kan gi god innsikt på hva som har gjort at dette prosjektet har vært så vellykket og legger den derfor ut i sin helhet.
God lesing:
Rapport fra reise til Tsjad – Åpning og oppfølging av ANNA helsestasjon og ECAM-skolene
Denne rapporten gir en samlet og strukturert fremstilling av reisen til Tsjad i november–desember-januar, deltakelsen på Forum des Tounia et Hormane i Sarh, samt forberedelse, offisiell åpning og videre oppfølging av ANNA helsestasjon i Mairoum og ECAM-skolene i prosjektområdet.
Rapporten bygger på løpende oppdateringer sendt underveis til Jarle og videre formidlet styret, i tillegg til en endelig oppsummering mot slutten av oppholdet og under hjemreisen.
Jeg ankom N’Djamena 16. november, benyttet anledning for å undersøke priser og diverse ifm innkjøp til helsastasjon. Reiste videre til Sarh 21. november kl. 14.00, med overnatting i Moundou. Jeg ankom Sarh 22. november.
I Sarh deltok jeg på Forum des Tounia et Hormane, der temaer som språk, identitet, tradisjonell styring, naturressursforvaltning, sammenheng mellom kultur og utvikling, samt økonomiske initiativer sto sentralt. Forumet bidro til å synliggjøre prosjektet vårt som et forbilde på lokalutvikling basert på egeninnsats, lokalt eierskap og langsiktig tenkning.
Parallelt med forumet gjennomførte jeg flere møter med lokale og regionale myndigheter (guvernøren, underguvernøren, ordføreren i Sarh, helsemyndigheter m.fl.), særlig med fokus på:
- Sikkerhet for elever og ansatte i lys av konflikten i nabokantonen Korbol,
- Betydningen av skole og helsestasjon som fellesgoder for lokalsamfunnet,
- Behovet for lokale utviklingsplaner, fredsarbeid og ansvarlig bruk av naturressurser.
- Forberedelser og åpning av ANNA helsestasjon
Den 23. november reiste jeg til Mairoum for å møte lærere og helsepersonell, og for å holde forberedende møter knyttet til åpningen av ANNA helsestasjon.
Åpningsseremonien for helsestasjonen var svært vellykket og godt besøkt, med like stort – om ikke større – oppmøte enn ved åpningen av skolen. Til stede var blant annet:
Samtlige landsbysjefer i prosjektområdet,
Fylkeslegen og distriktslegen,
Representant for guvernøren,
Kantonsjefen i kokaga og nabokantonene (banda, korbol, niellim),
Generalsekretær i korbol,
Administrativ leder for kantonene i sarh,
Om lag 68 representanter fra n’djamena i forbindelse med forumet,
Flere andre lokale ledere og samfunnsrepresentanter.
Jeg har ikke rukket å skrive en fullstendig oppsummering av alle talene, men spesielt fylkeslegens innlegg var sterkt og viktig, med tydelig understrekning av ANNA helsestasjon som et unikt tilbud og forbilde.
I min kort tale la jeg vekt på at alt er mulig dersom man står på, samarbeider og tar lokalt ansvar. Jeg takket befolkningen i prosjektområdet for den store innsatsen, og ba dem ta godt vare på Haoua og helsepersonalet.
Videre takket jeg styret i Norge, Anna Jebsens Minde, Rotary, Krossøy og alle øvrige støttespillere som har gjort helsestasjonen mulig. Jeg henviste også til nyhetsbrev og video med takk til støttespillerne i Norge.
Oppstart av drift helsestasjon – første pasienter, vaksiner og akuttbehov
Allerede dagen etter åpningen oppsøkte mange pasienter helsestasjonen. Behovet for behandling viste seg raskt å være stort, samtidig som vi manglet en del medisiner og noe utstyr.
For å kunne starte behandling umiddelbart tok jeg ut penger som ummidelbart ble brukt til nødvendige medisiner. Det ble også vurdert å ta ut ytterligere 200 000 CFA (lokal valuta) dersom det fortsatt skulle mangle kritiske medikamenter. Mikroskop manglet, noe som begrenset diagnostisk kapasitet.
De første dagene var svært intensive:
Første pasient kom allerede torsdag kveld – en nomade. Fredag arbeidet teamet fra kl. 07.00 til 17.00 – 15 pasienter ble behandlet denne dagen. Vaksiner som først ble omdirigert (pga. manglende kjøling), kunne tas imot etter at jeg reiste til Sarh og lånte et lite kjøleskap. Lørdag ble det mottatt vaksiner mot meslinger og poliomyelitt, i tillegg til vitamin A og albendazol til barna. Ndailongo hadde ansvar for vaksineringen, mens Haoua og teamet tok seg av øvrige konsultasjoner og behandling.
Til tross for hektiske dager og mangel på enkelte ressurser var det en betydelig lettelse å se at folk nå slapp lange og krevende reiser for å få helsehjelp.
Det ble gjort flere viktige innkjøp og investeringer i utstyr:
Fødeseng, mikroskop og fryseskap, medisiner for over 500 000 CFA.
Støtte fra blant annet MPD 10 802 kr til kjøp av medisiner og Krossøy sin støtte gjorde det mulig å anskaffe fødeseng, fryseskap og mikroskop raskt.
Som følge av dette kunne helsestasjonen ta imot fødende under trygge forhold, sikre kjølekjede for vaksiner, styrke laboratorie- og undersøkelseskapasitet
Fødsel, akuttbehandling og tidlige resultater
Etter kort tid kunne vi registrere flere fødsler og akutte situasjoner:
Den første fødselen ved helsestasjonen fant sted en kveld i desember. En førstegangsfødende 19-åring fødte en jente på over 4 kg. For mange av oss opplevdes dette som om «Anna» selv ble født på nytt i Mairoum – foreldrene samtykket til at barnet fikk navnet Anna.
I løpet av de første ukene ble tre barn født ved helsestasjonen, hvorav ett var i livstruende fare etter langvarig fødsel og mye fostervann. Gjennom intens innsats fra Haoua og teamet overlevde barnet, noe som fikk stor symbolsk og pedagogisk betydning i informasjonsarbeidet.
Det ble også behandlet alvorlige skader, blant annet en fisker som ble angrepet av flodhest og en kvinne som ble bitt av slange. Begge kom til helsestasjonen i mørket, før anlegget var fullt ut ombygd. Personalet måtte arbeide ved hjelp av en prosjektor som eneste lyskilde.
Disse hendelsene understreket behovet for stabil strøm, men også hvilken forskjell helsestasjonen allerede gjør for lokalsamfunnet.
I helgen, mens jeg holdte å skrive denne rapporten kom et til barn i verden på vår helsestasjon. Til sammen fire barn født siden vi åpnet, 2 jenter og 2 gutter, alle fra prosjektområdet.
Solcelleanlegg, vannforsyning og infrastruktur
Som følge av erfaringene med nattlige akuttundesøkelser og pasient behandling ble det raskt gjort en omlegging av solcelleanlegget:
Fem eldre solcellepaneler ble flyttet til helsestasjonen, åtte nye paneler ble installert, slik at helsestasjonen nå har 13 paneler på taket.
Inverter, litiumbatteri og øvrig utstyr ble flyttet og montert i lageret ved helsestasjonen, med sikring mot lynnedslag.
Resten av panelene står igjen på taket til den tidligere rektorboligen (nå Haouas bolig) og er koblet til pumpen, slik at vannforsyningen drives av solenergi.
Resultatet er to adskilte systemer:
Ett for helsestasjonen (strøm, lys, drift) og ett for vannpumpen.
Dette har vesentlig styrket helsestasjonens døgnberedskap.
Organisering, drift og pasientstatistikk
Det ble gjennomført flere møter om drift, ansvar og kommunikasjon:
Møter med helsepersonalet om arbeidstid, helgevakter og håndtering av nattlige henvendelser.
Møter med landsbysjefer og representanter fra landsbyene om organisering, åpningstider, prisstruktur, henvisning videre og forventninger til lokal støtte til personalet.
Det ble tydelig kommunisert at målet er at helsestasjonen skal bli økonomisk selvstendig så fort som mulig, forutsatt aktiv bruk av tjenestene.
Utfordringer som ble drøftet:
Høy arbeidsbelastning for Haoua og teamet, særlig på kvelder og netter.
Pasienter som oppsøker helsestasjonen eller personalet privat uten betalingsevne – et betydelig moralsk dilemma.
Behov for systematisk regnskap og månedlige rapporter til helsemyndighetene som grunnlag for endelig administrativ godkjenning.
Tall og utvikling
I løpet av de første to dagene var omsetningen rundt 45 000 CFA.
I perioden 4. desember til 27 januar 2026 ble det rapportert om 273 pasienter.
Samlet omsetning i perioden 04.12.2025–09.01.2026 var 709 800 CFA. Oppdatert tall har jeg ikke fått enda og nøyaktig hvor mye av pengene kan taes ut i form av fortjenelse er ikke beregnet enda.
Disse tallene er oppløftende og gir grunnlag for videre analyser av bærekraft og inntektsnivå.
Ndailongo har i perioden både gjennomført vaksinasjonskampanjer i landsbyene og fungert som nøkkelperson ved helsestasjonen. Hun er nå ferdig med sin oppgave, men har måtte utsette presentasjonen. Fra januar er hun tilbake fast ved helsestasjonen, med ansvar for fødselsavdelingen, oppfølging av gravide og nyfødte, vaksinasjon og forebyggende helsearbeid, samt gradvis mer ansvar for helgvakter.
Jeg er spesielt stolt av utviklingen hennes og den rollen hun nå tar.
Skolesektoren – ECAM og ungdomsskolen
Parallelt med arbeidet ved helsestasjonen har jeg fulgt opp ECAM-skolene:
Elevene gjennomførte eksamener i desember, med planlagt avslutning en torsdag.
Ungdomsskolen har hatt mellom 43 og 47 elever fordelt på 7. og 8. trinn, med forventet økning til rundt 60 elever neste år.
Skolepengene er 4 000 CFA per elev per år, i tillegg betaler elevene selv for skoleuniform (6 000 CFA).
Utgifter til undervisningsmateriell, bøker og drift ligger rundt 69 000 CFA, mens månedlige lønnskostnader for lærere er ca. 3 500 NOK.
Den store utfordringen er å sikre bærekraftig finansiering av timelønninger til vikarene i ungdomsskolen, som fortsatt mangler lønn for deler av perioden.
På barneskolen ble det gjennomført møter om:
Status for skoleåret,
Utfordringer og forbedringspunkter,
Beredskapsplan og gjennomgang av skolereglement,
Oppfølging av karaktersetting og karakterkort (inkludert behov for maler i excel).
Biblioteket ved ECAM
Den har nå rundt 450 bøker (ca. 350 donerte tegneserier og lettleste bøker fra Frankrike, samt ca. 100 bøker kjøpt ved oppstart).
Den gamle skriveren fra 2022 er ødelagt, og det ble derfor kjøpt ny skriver for 200 000 CFA (om lag 3 800 NOK), etter dialog med Jarle.
Lokale initiativer og økonomisk myndiggjøring
Et viktig aspekt ved oppholdet var å finne ut hvordan man kan styrke lokal økonomisk selvstendighet:
Møte med mødre til elever ved ECAM i Mairoum, som besluttet å starte en kvinnegruppe for grusutvinning, og diskuterte også grupper for grønnsaksdyrking.
Møter med prosjektgruppen ved Synthia Ousmal Bongo (leder), Abdallah Demane Nana,
Waipang Bonobilim, Zara Kabo og Nassar Baina Kounangué, om et større, globalt prosjekt for økonomisk myndiggjøring av ECAM, med flere inntektsgivende delprosjekter. En rapport for periode 10. november 2025 til 10. januar 2026 er ferdig redigert og sendt OCL. Rapporten vil bli lagt ved denne reise rapporten.
Ut i fra rapporten ble det utarbeidet et samlet konsept for et økonomisk autonomiprosjekt for ECAM som er under ferdigstillelse for behandling i styret.
Prosjektet i Mairoum og Kokaga blir i økende grad omtalt som en modell for lokal utvikling basert på egeninnsats og lokalt eierskap – uten at lokale myndigheter har tatt direkte initiativ. Dette gir både ansvar og muligheter.
Fredsarbeid, konflikt og myndighetsdialog
Reisen falt sammen med en tilspisset konflikt i nabokantonen Korbol mellom regjeringsstyrker og en opprørsgruppe, noe som førte til internflukt og forflytning av befolkning til blant annet Kokaga.
Jeg har derfor lagt stor vekt på:
Møter med guvernøren, underguvernøren og andre myndigheter om sikkerhet for elever og ansatte,
Feltbesøk til landsbyene kissinga, kogho, bainaka, ngangoli og diba sia,
Etablering av lokale freds- og konfliktkomiteer med representanter for befolkning, nomader og bønder,
Utarbeidelse av samarbeidsavtaler mellom partene, med mål om å forebygge nye voldelige konflikter.
Under-guvernørens besøk til Mairoum bekreftet at prosjektet vårt ses som et forbilde, både når det gjelder skole og helsestasjon, og som en plattform for fredsbygging og ansvarlig ressursbruk.
Egen helse, forsinkelser og hjemreise
Egen helse har hatt betydning for gjennomføring og hjemreise:
Under oppholdet ble jeg syk med dysenteri, men fikk rask og effektiv behandling ved ANNA helsestasjon og ble helt frisk. Senere forverret rygg- og hoftesmerter (revmatiske/familiære plager) seg, trolig utløst av turene på motorsykkel til landsbyene.
Dette gjorde det umulig å reise med 14-timers buss som planlagt, og nødvendiggjorde justering av hjemreisedato og forsøk på å endre billetten via turoperatør og forsikring.
Jeg var i perioder sterkt preget av smerter og måtte opptil flere ganger avlyse eller utsette reiser. Samtidig lyktes det å gjennomføre de fleste planlagte møter og oppgaver, om enn med tilpasninger.
Reiseruten hjem var: 09. januar Sarh til N’Djamena (ankomst N’Djamena kl. 08.30 etter avreise, 16 januar reiste fra N’Djamena til Addis Abeba-København og ankom Bergen den 17.
Til tross for helseutfordringer og enkelte praktiske hindringer vurderer jeg oppholdet som svært vellykket:
ANNA helsestasjon er etablert og i full drift, med økende pasienttilstrømming, flere fødsler og dokumentert økonomisk aktivitet.
Solcelleanlegget og vannsystemet er tilpasset reelle behov, særlig med tanke på nattlige akuttinnleggelser. Det mangler å betale regning for kjøp av 8 nye solcelle paneler.
ECAM-skolene fungerer godt med stabil elevmasse, styrket bibliotektilbud og ny skriver.
Lokale strukturer for fredsarbeid og konfliktløsning er påbegynt og forankret hos landsbysjefer og myndigheter.
Kvinnegrupper og et mer helhetlig økonomisk myndiggjøringsprosjekt for ECAM er under utvikling.
Erfaringer fra andre prosjekter i landet viser at mange tiltak faller sammen når initiativtakerne trekker seg tilbake. Nettopp derfor har vi lagt stor vekt på:
Tydelig kommunikasjon om at OCL gradvis vil trekke seg tilbake,
Oppbygging av lokal kapasitet og ansvar og et helhetlig økonomisk fundament for prosjektet.
Dersom vi lykkes med å sikre finansiering til noen få, bærekraftige inntektsprosjekter, har jeg stor tro på at det vi nå har satt i gang vil stå seg over tid.
Jeg vil avslutte med å rette en stor takk til styret, støttespillerne og alle involverte – i Norge og i Tsjad – for tillit, samarbeid og utholdenhet. Det som har blitt oppnådd på relativt kort tid, både innen skole, helse, fredsarbeid og lokal organisering, går langt utover det vi så for oss da dette startet.
