16/06/2026
Da erklærer vi den norske beitesesongen for offisielt åpnet - "same procedure as every year":
Først slipper vi hundretusener av sau og lam ut i utmarka, med begrenset tilsyn. I noen områder er det fullt påregnelig at beitedyrene kan treffe på rovvilt, som for eksempel i Elverums-traktene. Og her kommer nøtten som ingen hittil har klart å knekke: hvorfor er rovdyrkjeften uakseptabel, mens andre dødsårsaker tilsynelatende bare er en del av kalkylen? For det heves ingen øyebryn over de rundt 100 000 sauene og lammene som hvert år dør av helt andre årsaker – for eksempel sykdom, ulykker, sult, påkjørsler. Merkelig nok utløser disse dyrelidelsene knapt noen overskrifter, selv om antallet overstiger det tapet som ulv, bjørn, gaupe og jerv samlet står for. Hvorfor er journalister og politikere blinde for en så åpenbar moralsk dobbelthet? Spørsmålet later alltid til å være: var det rovdyr involvert? Hvor blir det av refleksjonene over hvor lenge søya gikk med jurbetennelse, hvor lenge lammet humpet på tre bein, hvor lenge sauen lå og led etter påkjørselen? For beitedyrene er det neppe avgjørende om døden kommer som følge av drukning i ei myr eller i en rovdyrkjeft. Dyrevelferdsmessig burde spørsmålet i 2026 være hvor mye lidelse driftsformen utmarksbeite samlet sett påfører dyrene, ikke bare hvilken dødsårsak som passer best inn i fortellingen.
En ulvetispe ble felt i Elverum i Innlandet tirsdag morgen etter at det ble påvist skade på sau forrige uke.
