Historien om oppstarten av turorientering i Norge. Askeladden var den første turorienteringen som ble startet. Vi ville så gjerne at flere skulle få oppleve spenningen ved å ferdes i marka utenom merka stier, men finne fram ved hjelp av kart og kompass. Vi forsto at det passet ikke for alle å drive konkurranseidrett og bruke hele søndagen på orienteringsløp. Med det som utgangspunkt «fant vi opp»
turorienteringen. Tanken ble bearbeidet et par år midt på 1960-tallet før vi var klare til å sette i gang. Skiforeningen hadde kjentmannsposter, men de lå langt fra hverandre og krevde ikke mye orientering. Orienteringsoppgavene skulle være mer lik dem orienteringsløperne møter. Samtidig ville vi lede folk til områder de færreste hadde gått i før. Første generasjon av moderne orienteringskart dekket nå skogområdene i og omkring Asker, så grunnlaget for å slippe folket ut i «ville skauen» var til stede.
«Jeg fant, jeg fant!» ble valgt til Askeladdens slagord. Våren 1966 ble turorienteringen lansert med innbydelse distribuert til husstandene i Asker. Starten ble markert med åpningsarrangement på Mobråtan ved Tveiter 22. Der sto en liten arrangementsstab i grått vårvær, hørte fuglesangen og var fryktelig spente på om noen ville bite på tilbudet. Først kom Rolf Rønneberg med to smågutter, Kjell og Trond – tidlig ute før annonsert start kl. 10. Så kom 200 til etterhvert! Vi var over oss av glede da vi pakket sammen utpå ettermiddagen. Allerede året etter tok Oppsal Idrettsforening turorienteringen opp med «Ola Dilt», og de følgende årene økte antall arrangører raskt. Ti år etter starten hadde omlag halvparten av orienteringslagene et turorienteringstilbud og beregnet antall deltakere i hele landet var 100.000. Asker Skiklubb fikk Idrettsforbundets Trimian-pris for sitt initiativ i 1969. I Askeladdens første år ble postene skiftet ut hver måned, og nye poster måtte deltakerne tegne av fra oppslag som ble hengt opp i Asker sentrum og på Dikemark, Solli, Furuholmen og Vestmarksetra. Senere ble alle postene vist på frimerke-store kartutsnitt i et deltakerhefte, før vi gikk over til å trykke postene på kartene. Noen savner det å sitte ved spisebordet og tegne poster og planlegge turen. Antall omganger med nye poster ble redusert etter hvert, men antallet poster har ikke variert mye. Nå settes postene ut etter hvert som det blir bart og hensyn til dyrelivet gjør det mulig. Deretter står de ute til elgjakta begynner. Og så fortsetter Ski-o-ladden med poster om vinteren. Helt siden starten har postene hatt poengverdi etter beliggenhet og vanskelighetsgrad. De som tar de fleste postene får gullmerke, mens det er lavere krav til sølv- og bronsemerke. Askeladden har bidratt til at mange Askerfolk er blitt kjent i marka på en helt annen måte enn de som aldri forlater merka stier og løyper. Å beherske bruken av kart og kompass gir samtidig trygghet til å dra ut i naturen hvor du enn drar hen. De siste ti årene (Fra 1996) har vi beskrevet kulturminner som man kan støte på underveis. På noen av postene er det A4-oppslag som forteller om hendelser, husmannsplasser, setring, kølabrenning og gamle veifar. Mange synes det er interessant, og at det øker turopplevelsen. Oppslutningen om Askeladden har variert. De første årene steg den kraftig fra år til år og kuliminerte med ca. 2000 deltakere. På 1980-tallet gikk deltakelsen litt ned, men de siste årene har det vært framgang, bl.a. takket være godt samarbeid med Den Norske Turistforening/Barnas Turlag.
Åpningsarrangement på Hvalstrand 1. mai og avslutning på Vestlia har blitt tradisjon. God tur
Jan-Martin Larsen
