15/10/2026
💔 Konsekvensene av feil behandling kan være enorme.
PEM (post-exertional malaise) innebærer belastningsutløst symptomforverring. Fysisk, kognitiv, emosjonell og sensorisk belastning utover egen tålegrense kan gjøre pasienten betydelig sykere.
Beskrivelsen kan tyde på en tilnærming der manglende motivasjon, aktivitetsangst eller vilje blir sett på som barrierer som må overvinnes. En slik tilnærming kan være direkte skadelig for pasienter med PEM.
Pasienter med PEM trenger hjelp til å holde seg innenfor egne tålegrenser, tilpasse aktivitet og sanseinntrykk, fordele kapasiteten og gjenkjenne varselsignaler på overbelastning. Gjentatt utløsning av PEM kan føre til ytterligere funksjonsfall.
Særlig alvorlig er dette når det gjelder barn. ❤️
Barn har tillit til at voksne vil dem vel og vet best. De skal ikke måtte bevise for behandlere at de prøver hardt nok, ønsker å bli friske eller er syke nok til å bli trodd.
Barn trenger voksne som lytter og stiller konkrete spørsmål. Hvilke symptomer opplever de? Hva skjer når de gjør mer enn de vanligvis klarer? Blir de dårligere etterpå, kanskje først timer eller dager senere?
Det er behandlernes ansvar å kartlegge PEM og tilpasse hjelpen til barnets tålegrenser. Ikke barnets ansvar å overbevise voksne om at belastningen er for stor.
Vi trenger kunnskapsbaserte retningslinjer som tydelig beskriver PEM, forskningsgrunnlaget og hvordan pasientene skal ivaretas.
Barn trenger et helsevesen med oppdatert kunnskap, som lytter, tilrettelegger og beskytter dem mot skade.
Dette handler om pasientsikkerhet! ❤️