Kurdish Institute Brussels

Kurdish Institute Brussels Koerdisch Instituut vzw - Kurdish Institute Brussels In 2004, the institute has widened its sphere of action and changed its mission.

NEDERLANDS
Het Koerdisch Instituut vzw stelt zich vanuit haar maatschappelijke bekommernis en bewustzijn tot doel de ruime publieke opinie te sensibiliseren over de rechten van personen die behoren tot nationale, etnische, religieuze en/of linguïstische minderheden in het Midden-Oosten, Eurazië en de Kaukasus, zoals vastgelegd in de Universele Verklaring van de Rechten van de Mens en in andere int

ernationale verdragen. Het KIB stelt zich tot doel het ruime publiek te sensibiliseren over de noodzaak dat iedereen die deel uitmaakt van een etnisch-culturele minderheid aanspraak moet kunnen maken op de basisrechten, gelijke kansen en inspraak moet hebben in de organisatie en invulling van de "Vlaamse en Brusselse multiculturele samenleving". Daarnaast willen wij de integratie van elkeen die deel uitmaakt van een etnisch-culturele minderheid in de Vlaamse en Brusselse samenleving bevorderen. Het KIB zal hiertoe de publieke opinie, media en de overheid sensibiliseren en informeren tot het waarborgen van de basisrechten en het toepassen van gelijke kansen. Door middel van educatieve activiteiten en informatie worden de allochtonen begeleid om zich optimaal in te schakelen in de samenleving, met vrijwaring van de eigen culturele identiteit. ENGLISH
Kurdish Institute Brussels is established in 1978 by Derwich Ferho the present chairman of this organisation. Since 1998, the Kurdish Institute is subsidized by the Flemish Ministry of Culture for their socio-cultural activities. The following objectives are to be promoted:

* Developping and promoting the Kurdish language and foster knowledge about Kurdistan by providing information on its history, literature, society and politics.

* Helping the Kurds and other minority communities to integrate into the Belgian society with respect and maintenance of their own cultural identity by organising language courses and providing social service. On the one hand it is working to secure and promote rights for ethnic, religious and linguistic minorities in Turkey, the Middle East and the Caucasus and on the other hand it is working on the integration of Kurds and other minority communities into the Belgian society. To realize this new mission the Kurdish Intitute Brussels (KIB) works on different levels:

* We publish a bi-monthly periodical in Dutch (The Kurds) and educational reports about the Kurds and other minorities in Turkey, the Middle East and the Caucasus in Dutch, English, French, Kurdish and Turkish.

* We provide social services for immigrants

* Our library holds many publications on the Middle East and Turkey but is mainly devoted to the history, culture and political situation of the Kurds in Kurdistan and the diaspora.

* Summer projects for children

* Translation services

* Language courses: French and Kurdish

* Cultural programme: exhibitions, Kurdish films and plays, concerts, etc.

* Research, information and sensitization activities

In 2004, we founded a Kurdish cultural centre in Tbilisi, Georgia.

Hugo Van Rompaey, Geel, 21/02/1943, van de Christelijke Volkspartij (CVP). Van 1966 tot 1970 leraar, van 1970 tot 2000 l...
24/02/2026

Hugo Van Rompaey, Geel, 21/02/1943, van de Christelijke Volkspartij (CVP). Van 1966 tot 1970 leraar, van 1970 tot 2000 lid van de Belgische gemeenteraad, het parlement en de senaat.
Hugo Van Rompaey is al decennia lid van de raad van bestuur van het Koerdisch Instituut in Brussel.
Hij zet zich sinds 1980 actief in voor de Koerdische kwestie. Vanaf 2000 verliet hij het parlement en ging hij studeren aan de Katholieke Universiteit Leuven. In het kader van zijn studie en wetenschappelijk onderzoek schreef hij 11 boeken over de Koerden. Inmiddels is hij begonnen aan zijn promotieonderzoek en heeft hij een waardevolle studie getiteld "De kwestî Koerden" gepubliceerd.
Op 21 februari, ter gelegenheid van zijn 83e verjaardag, bezocht ik Hugo de Koerd (zoals hij zichzelf noemt). Ik wens Hugo een lang en gezond leven toe.

Hugo Van Rompaey, Geel, 21/02/1943, ji Partiya Gel ya Xristiyan (CVP). Ji 1966 heta 1970 mamoste, 1970 heta 2000 endamê ...
23/02/2026

Hugo Van Rompaey, Geel, 21/02/1943, ji Partiya Gel ya Xristiyan (CVP). Ji 1966 heta 1970 mamoste, 1970 heta 2000 endamê shahredarî, parlemento û senatoya Beljîka.
Hugo Van Rompaey bi dehan sal e endamê Heyeta Îdarî ye Enstituya Kurdî ya Bruksel e.
Ji 1980 û vir de li ser pirsaKurdî bi awayekî çalak dixebite. Ji sala 2000 û pey re dev ji parlementeriyê berda û dest bi xwendinê cuda di Zanîngeha Katolîk ya Leuven de kir. Di çarçeweya xwendin û lêkolînên zanistî de 11 pirtûk li ser Kurdan nivîsîn. Di vê navberê de dest bi doktora xwe kir û lêkolîneke hêja bi navê “De kwestî Koerden” de afirand.
Di roja 21ê Sibatê de, bi munasebeta 83 saliya wî de, min serî li Hugoyê Kurd (ew xwe weha bi nav d**e) da. Ji Hugo re temenekî dirêj hêvî dikim.

19/02/2026
Rewşenbîr, zana û xizmetkarê kultûra Kurdî, Mehmet Emîn Bozarslan çû dilovaniya xweDerwêş M. FerhoDi 90 saliya xwe de li...
10/02/2026

Rewşenbîr, zana û xizmetkarê kultûra Kurdî, Mehmet Emîn Bozarslan çû dilovaniya xwe

Derwêş M. Ferho
Di 90 saliya xwe de li xerîbiyê, li Uppsala-Swêd, roja 22.01.2026, rêzdar mamosteyê giranbiha jiyana xwe ji dest da. Wî gelek berhemên hêja ji wêje, dîrok û kultûra Kurdî re afirandin.
Mi ew di salên 70yî de li Stembolê nas kiribû. Wê demê li rojnameya Cumhuriyet kar dikir, di ber xebata xwe re jî nivîs, lêkolîn û wergerên giranbiha ji kovarên weke ANT re dinivîsîn.
Ji sedema rewşa siyasî, êrîş û zextên dewleta Turk ew di sala 1978 derket dervayê welêt û li Swêd bi cî bû. Paş 1980 ez çend caran çûm Swêd û min du caran serlêdana wî kir. Cara yekê xanima wî dayka Fatma hê dijiya û wê behsa pirtûka çîrokên ku wê berhev dikir (Derdname).
Mamoste Bozarslan ji pêdiviya alfabeyek Kurdî li ser xebatek di vî warî de sekinî û Alfabeya Kurdî bi reng da çapkirin (1968). Ji sedema vê alfabeyê û pirtûkên din ku di demên cuda de dane weşandin û nivîsên liser mijarên berfereh gelek caran ji aliyê dewleta Turk serê wî êşeha. Wek tê zanîn, Mem û Zîna Ehmedê Xanî, Şerefnameya Şeref Xanê Bedlîsî, bi wergerên hêja bi keda wî mimkin bûye.
Hêjayê gotinê ye ku meriv bêje endamên malbata Mamoste Bozarslan jî bûne hedefa dewleta Turk. Ganî Bozarslan, lawê wî yê mezin ku ew jî nivîskar û rewşenbîrekê hêja bû ji aliyê hêzên tarî yên dewletê hate kuştin (1978).
Gelek pirtûkên çîrokên gelerî, lêkolînên edebî, civakî, siyasî û dîrokî nivîsîne û wergerên hêja dayine çapkirin, pirtûkaxane û arşîva kurdî zengîn kiriye. Xwedî berhemên hêja bû. Yek ji wan berheman ew e ku xebateke mezin û giranbuha ye. Ferhenga Kurdî (2011) weşand.
Yekji grîngtirîn teybetmendiyên mamosteyê hêja ew bû ku xwedî disîplîneke mezin bû. Di jiyana xwe de ji bo her berhemekê planeke didanî û ew plan diqedand. Paşê dest bi planeke din dikir. Heta bi rabûn û rûniştina xwe, xwarin û mêhvandarî û mazûlvanî jî bi plan pêk dianî. Loma jî wî gelek berhem afirandin.
Wefata Mamosta Mehmedt Emîn Bozarslan xemgîniyeke gelek mezin e. Bila serê malbatê û gelê Kurd sax be.

Adresse

Rue Bonneelsstraat 16
Brussels
1210

Heures d'ouverture

Lundi 09:00 - 17:00
Mardi 09:00 - 17:00
Mercredi 09:00 - 17:00
Jeudi 09:00 - 17:00
Vendredi 09:00 - 17:00

Téléphone

02/230.89.30

Notifications

Soyez le premier à savoir et laissez-nous vous envoyer un courriel lorsque Kurdish Institute Brussels publie des nouvelles et des promotions. Votre adresse e-mail ne sera pas utilisée à d'autres fins, et vous pouvez vous désabonner à tout moment.

Contacter L’organisation

Envoyer un message à Kurdish Institute Brussels:

Raccourcis

Partager