Fondasyon Fanm Kanpe

Fondasyon Fanm Kanpe Nou se rasin, nou se limyè. Fanm se Fòs. Fanm se Flanm. Fanm Kanpe.

Fanm Kanpe se mouvman Fanm ki leve pou sonje kote yo soti, onore tras zansèt yo, pwoteje eritaj yo, ini jenerasyon Fanm Ayisyèn, nouri konsyans epi ranfòse diyite, entegrite ak disiplin.

06/12/2026
06/06/2026

J-KED 7 | CULTURE

La culture haïtienne puise sa force dans le courage et la résilience de ses femmes. Cette image emblématique de la marchande portant un panier rempli de produits alimentaires sur sa tête, se rendant au marché pour subvenir aux besoins de sa famille, demeure l'un des plus puissants symboles du patrimoine haïtien.

À travers leurs efforts quotidiens, ces femmes incarnent le travail, le sacrifice et la détermination. Elles jouent un rôle essentiel dans l'économie locale tout en assurant l'éducation, l'alimentation et le bien-être de leurs enfants.

Bien plus qu'une simple activité commerciale, cette réalité témoigne d'une culture où la dignité, la responsabilité familiale et l'esprit de solidarité occupent une place centrale.

La femme marchande haïtienne n'est pas seulement une vendeuse : elle est un pilier de la société et une gardienne des valeurs qui façonnent l'identité nationale.

CP : Muscadin Jean-Yves Omraam Jason

J-KED 7 | CULTURE

06/03/2026

🔥🔥🔥🔥🔥🔥🇭🇹🇭🇹🇭🇹🔥🔥🔥🔥🔥

06/01/2026

Mon Père! Je l’aime trop.

Jodi a se Fèt Manman ann Ayiti, e mwen jwenn tèt mwen ap panse pa sèlman ak manman mwen mwen pèdi a, men ak Fanm mwen te...
05/31/2026

Jodi a se Fèt Manman ann Ayiti, e mwen jwenn tèt mwen ap panse pa sèlman ak manman mwen mwen pèdi a, men ak Fanm mwen te gen benediksyon rele Manman.

Lè manman mwen te mouri, mwen te panse mwen te konnen li.

Mwen te twonpe mwen.

Kèk mwa apre, pandan m t ap ranje bagay li yo nan Maròk, mwen dekouvri yon vye valiz ki te plen lèt. Dè santèn ladan yo. Lèt ki soti nan men paran li, frè ak sè li yo, zanmi li yo, ak nonm ki t ap vin papa mwen. Gen kèk ki te gen tenm fen ane 1950 yo ak kòmansman ane 1960 yo.

Li te konsève yo tout.

Chak lèt.
Chak mo.
Chak souvni.
Chak moso lanmou.

Sware apre sware, mwen te chita ap li yo.

E yon kote ant lank ki te fennen an ak paj ki te vin jòn yo, mwen te rankontre manman mwen ankò.

Pa kòm manman mwen.

Men kòm yon Fanm.

Mwen te dekouvri chagren li yo ak viktwa li yo. Mwen te aprann ke anvan mwen, li te pote yon timoun li pa t janm gen chans kenbe nan bra li. Mwen te dekouvri yon doulè li te pote ak diyite ansanm ak yon fòs ki te tèlman trankil ke menm pwòp pitit li yo pa t janm konnen pwa li t ap pote a.

Mwen te dekouvri yon bèl istwa lanmou.

Nan lèt sa yo, mwen te wè papa mwen tonbe damou pou li ankò e ankò. Mwen te li pwomès li yo. Pwomès yon kay. Yon avni. Yon lavi yo t ap bati ansanm.

E sa ki pi bèl la, se ke li te kenbe pwomès sa yo.

Chak grenn ladan yo.

Pandan m t ap grandi, mwen te souvan mande tèt mwen poukisa papa mwen te renmen li jan li te renmen li a.

Kounye a mwen konprann.

Li te espesyal.

Pa paske li te yon enjenyè ki te kite Ayiti pou al etidye nan Larisi nan ane 1960 yo.

Pa paske li te entèlijan, menm si li te ekstraòdinèman briyan.

Pa paske tout moun ki te bò kote li te admire li, menm si se te vre.

Li te espesyal paske li te gen yon bagay yo pa ka anseye, achte, oswa eritye.

Li te gen bonte.

Kalite bonte ki fè etranje vin fanmi.

Kalite bonte ki kite moun pi bon pase jan li te jwenn yo.

Kalite bonte ki kontinye viv lontan apre yon moun fin ale.

Plizyè ane apre lanmò li, moun toujou kanpe m epi yo di menm pawòl yo:

“Manman ou te ede mwen.”

E chak fwa, mwen souri.

Paske se sa li te ye.

Lavi li te tankou yon men ki toujou louvri.

Yon refij.

Yon limyè.

Yon Fanm ki pa t janm mezire moun dapre sa yo posede, kote yo soti, oswa sa yo te ka ofri li.

Pou li, tout moun te merite jantiyès.

Tout moun te merite diyite.

Tout moun te merite gras.

Yon jou mwen te mande li: “Manman, ki objektif lavi a?”

Li te reponn san ezite:

“Le but de la vie, c’est d’aider les autres.”

Objektif lavi a se ede lòt moun.

Nan epòk la, mwen te panse se te sèlman yon konsèy.

Kounye a mwen reyalize se te istwa lavi li.

E petèt eritaj li te kite pou mwen.

Jodi a, mwen wè li nan chwa mwen fè yo.

Nan moun mwen ede yo.

Nan konpasyon mwen eseye montre.

Nan pitit fi mwen ap leve yo.

Mwen rakonte yo istwa li yo paske mwen bezwen yo konnen li.

Mwen bezwen yo konnen ke Fanm tankou li te egziste.

Fanm ki te kanpe dwat san yo pa janm mete tèt yo anlè lòt moun.

Fanm ki te jwenn fòs yo nan imilite.

Fanm ki te kite yon eritaj yo pa t mezire dapre sa yo te ranmase, men dapre sa yo te bay.

Mwen toujou reve li.

Mwen toujou tande vwa li lè mwen bezwen gidans.

Mwen toujou santi men li sou zepòl mwen nan moman ki pi difisil nan lavi a.

E jodi a, plis pase tout bagay, mwen santi mwen rekonesan.

Rekonesan paske Bondye te konfye m yon manman konsa.

Mwen pase plizyè ane ap chèche moso nan li lakay lòt moun.

Mwen jwenn kèk fragman.

Men pa janm tout antye a.

Paske te gen yon sèl tankou li.

E ap toujou gen yon sèl tankou li.

Bòn Fèt Manman, Manman.

Si mwen te gen privilèj pou m chwazi manman mwen nan chak lavi, mwen t ap chwazi ou.

Ankò.

Ankò.

Ankò.

Pou tout tan, pitit fi ou.

Address

New York, NY

Alerts

Be the first to know and let us send you an email when Fondasyon Fanm Kanpe posts news and promotions. Your email address will not be used for any other purpose, and you can unsubscribe at any time.

Contact The Organization

Send a message to Fondasyon Fanm Kanpe:

Share