25/06/2026
I dag er det fire år siden terrorangrepet under Oslo Pride.
På denne dagen minnes vi de som ble drept, de som ble skadet, og alle som fortsatt lever med konsekvensene av det som skjedde.
I den anledning ønsker vi å dele appellen vår kjære Ronny Wilhelm holdt under Vestnes Pride – en sterk og personlig påminnelse om hvorfor vi aldri må la hatet vinne.
❤️🧡💛💚💙💜
Kjære alle sammen.
Jeg har lyst til å si noen ord om noe som dessverre er veldig aktuelt.
Vi ser en økende hatkriminalitet mot skeive, og mange opplever en større grad av usikkerhet i hverdagen. Hets, trusler og angrep – både på nett og i det virkelige liv – gjør at mange av oss kjenner på en uro vi ikke burde måtte leve med.
Derfor ønsker jeg også å si noen ord om terrorangrepet 25. juni 2022.
Den dagen hadde Great Garlic Girls premiere på vårt 40-årsjubileumsshow på Latter. Med over 70 mennesker på scenen var det den største produksjonen gruppen noen gang hadde satt opp, og Latter hadde aldri tidligere hatt så mange aktører på scenen samtidig.
Etter to utsolgte forestillinger gikk vi ut i den varme sommernatten. Jeg valgte å dra hjem tidlig fordi vi skulle spille to forestillinger dagen etter. Jeg satt heldigvis i en taxi da nyhetene om skyting ved London Pub begynte å komme.
Men vi hadde dansere som lå gjemt under bord på uteserveringer i nærheten av London Pub.
Andre satt fast i et rom i underetasjen med bare én utgang – livredde – mens de hørte skudd og desperate rop i etasjen over.
Flere av mine venner ble truffet av terroristens kuler. En av dem ble skutt i hodet. Han overlevde, men lever med store konsekvenser den dag i dag.
To mennesker ble drept.
Jeg kjente dem begge.
Kåre Hesvik var en av dem. Han hadde vært sammen med vennegjengen sin på Latter tidligere den kvelden og sett premieren på showet vårt. På Facebook skrev han hvor fornøyd han var med forestillingen og kvelden.
Det ble de siste ordene han delte.
Midt i all sorgen finner jeg en liten trøst i tanken på at vi fikk være med å gi ham noen gode, fargerike og lykkelige timer den siste kvelden i livet hans.
Samtidig gjør det utrolig vondt.
Dagen etter var preget av kaos.
Vi visste ikke hvem av våre venner som var skadet eller drept. Telefonen ringte konstant – familie, venner, journalister, politi og PST.
Frykten og usikkerheten var total.
Alle skeive arrangementer ble avlyst, også Pride-paraden.
Vår forestilling var det eneste skeive arrangementet som fikk gjennomføres.
Normalt var det likevel ikke.
Det var politi overalt. Innsatsstyrker, sperringer og bevæpnede politifolk preget området rundt Latter og Aker Brygge.
Likevel kommer jeg aldri til å glemme det som møtte oss da teppet gikk opp. Store deler av publikum hadde tatt på seg kostymene og alt de egentlig hadde planlagt å bære i Pride-paraden. Det var et hav av regnbueflagg som veivet mot oss fra 1400 hender. De lot ikke hatet ta den dagen fra seg.
Etter åpningsnummeret holdt vi ett minutts stillhet. Eller … det ble egentlig ikke stille.
Jeg kommer aldri til å glemme lyden av over 700 publikummere og 70 sceneaktører som gråt sammen.
Ansiktene. Tårene. Sorgen. Jeg gråt selv.
Etter terrorangrepet har både jeg og mange andre skeive kjent på en ny frykt.
Flere jeg kjenner klarer ikke lenger å delta på store skeive arrangementer. Mange synes det er vanskelig å gå ut og møte venner slik vi gjorde før. Likevel prøver vi. For vi kan ikke slutte å leve.
Vi kan ikke slutte å være den vi er. Og vi kan ikke slutte å elske den vi elsker.
Kort tid etter angrepet reiste jeg hjem til vakre Vestnes og nydelige Tresfjord. Til barndomsdalen min. Til storfamilien min, som jeg elsker over alt på jord. Til mitt happy place. Mitt safe space. Her får jeg være meg selv. Her føler jeg meg trygg. Og det er ikke bare på grunn av familien min.
Det er på grunn av alle dere. Alle dere som møter meg med varme smil, gode ord og store klemmer hver eneste gang vi møtes. Tusen takk for det.
Derfor betyr det også så utrolig mye å se hvor mange som har valgt å være med og feire Vestnes Pride i dag.
Dere viser at kjærligheten alltid er sterkere enn hatet.
Denne dagen kommer jeg til å bære med meg resten av livet.
Tusen takk til hver og en av dere. Og tusen takk til mitt kjære Vestnes. Jeg elsker dere.
Appell av Ronny Wilhelm,
styremedlem i Vestnes Pride
og artist i Great Garlig Girls
❤️🧡💛💚💙💜
Foto: Kathrine Klokset og Arnt Morten Olsen
