10/09/2025
Profetisk ord – Drømmen om toget og kallet til å våkne
Jeg hadde en drøm natt til lørdag 30 august, som traff meg sterkt. Først kjente jeg at den var til meg selv. Men jeg deler den fordi jeg tror den også kan bære et budskap for flere.
1. Selve drømmen
Jeg så at jeg var på et tog. Ikke inne i tryggheten, men på taket – der jeg lå som om jeg sov, pakket inn i en dyne. Jeg hadde utsikt og oversikt, men jeg var sårbar og uten beskyttelse. Rundt oss var det veiarbeid, og veien var uferdig.
Plutselig hørte jeg et voldsomt smell. En stor turkisgrønn lastebil kom rullende ned en bratt skråning på høyre side, mistet kontrollen og krasjet rett ved siden av toget. Jeg visste at jeg måtte hjelpe sjåføren – gi førstehjelp, rope på hjelp – men jeg ble lammet og trakk dynen over hodet.
Mens jeg nølte, kom en ny lastebil ned og smadret den første fullstendig. Da visste jeg: sjåføren, om han ikke var død fra før, kunne i hvert fall ikke reddes nå. Det var som om jeg forsto: det finnes bare et vindu av tid til å gi førstehjelp. Når man nøler, kan det være for sent. " Vi må kjøpe den beleilige tid" (Ef 5,16)
Så fortsatte kaoset. Flere biler krasjet i hull og kratre i veien. Det som skulle være trygt, var uferdig og farlig. Og toget jeg lå på, ble forvandlet til en gigantisk metallboks som løsnet fra fast grunn og begynte å drive ut på vannet på venstre side. Jeg lå fortsatt øverst, under dynen, og kjente: dette kan ikke holde seg flytende. Det kommer til å velte. Jeg kan ikke hoppe, det er for høyt. Jeg trenger hjelp utenfra for å komme meg vekk.
Da våknet jeg.
2. Tydningen jeg opplever å ha blitt gitt meg
Da jeg våknet, satt jeg igjen med en sterk følelse av at drømmen bar på et budskap. I prosessen med å dele og bearbeide den, opplever jeg at Gud har brukt det til å vise meg en tydning:
“Systemene menneskene bygger er som lastebiler uten kontroll og båter av metall. De ser sterke ut, men de holder ikke i stormen. Jeg kaller mitt folk til å være vaktposter. Jeg setter noen på taket – synlige, sårbare, men med utsikt. De skal rope når andre sover, og være førstehjelpere når andre rammes. Ikke gjem deg under dynen. Stå opp og rop. Jeg vil gi deg visdom, og jeg vil sende hjelp når du ikke kan bære selv. Og jeg har gitt deg en visjon – et tog med mange vogner – som skal være et fellesskap i denne tiden. Det toget skal bære mennesker videre når veiene rundt kollapser.”
3. Hva det betyr for meg – og kanskje for deg
Da jeg våknet, kjente jeg først og fremst at Gud kalte meg selv til å våkne. Ikke gjemme meg, ikke trekke meg unna, men reise meg og handle. Men jeg deler drømmen fordi jeg tror den også kan tale til flere:
Kanskje du kjenner deg trøtt, som om du ligger under en dyne mens verden rystes.
Kanskje du vet at Gud har kalt deg til å handle, men frykten eller overveldelsen gjør at du nøler.
Kanskje du ser hvordan systemene rundt oss er ustabile, og lengter etter trygghet og retning.
Hvis dette treffer deg, tror jeg Gud sier:
“Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.” (Ef 5:14)
“Jeg ryster det som kan rystes, for at det som ikke kan rystes skal stå igjen.” (Hebr 12:27)
4. Kingdom Trust – et håpsredskap i rystelsene
For noen år siden gav Gud meg visjonen om Kingdom Trust – som et tog med mange vogner. Et bilde på et fellesskap der mennesker kan gå av og på, finne sin destinasjon, og få hjelp underveis.
Jeg tror denne drømmen bekrefter at Kingdom Trust er et redskap for denne tiden:
Å rope ut at rystelser kommer.
Å hjelpe mennesker til å leve våkne, overgitte og beredte.
Å bygge krisefond, fellesskap og nettverk som kan gi førstehjelp når systemene faller – mens vinduet for hjelp fortsatt er åpent.
Å være et tog som fortsatt bærer mennesker fremover, selv når verden rundt krasjer.
✨ Dette er ikke et ord om frykt, men om håp.
Løsningen er ikke panikk, men forberedelse. Ikke isolasjon, men fellesskap. Ikke egen styrke, men Guds hjelp.
💛 Jeg deler dette fordi Gud først rørte meg selv. Men jeg tror Han også spør:
Er dette et ord til deg?
👉 Hva gjør du hvis Han sier: “Våkn opp, reis deg, vær beredt”?
