Røros Museums- og historielag

03/05/2026

13/04/2026

Standard frukt- og tobakksforretning

I 1916 starta Alfred Tellefsen (1887–1969) og Anton Hartz (1881–1961) selskapet A/S Standard, som i starten var en tobakksforretning. Forretninga holdt til i gården til Anders Pelle (1853–1921) i Kjergata, hus nr. 54. (Kjergata 9).

Alfred Tellefsen var født i Arendal, og kom til Røros i 1912. Han starta da barbersalong hos Anna og Pauline Skancke i Kjerkgata, hus nr. 80 b (Kjerkgata 20). I 1916 kjøpte han hus nr. 28 i Storgata (Bergmannsgata 8) og flytta barbersalongen dit. Han drev også samtidig omfattende agenturvirksomhet, bl.a. for Aktiebryggeriet i Trondhjem. Sønnen Leiv (1920–99) overtok barbersalongen i 1965.

Anton Hartz var født på Røros. Rundt århundreskiftet var han ekspeditør i P. D. Amneus` Vinhandel. I 1902 overtok han sammen med Ole Pedersen (O. P.) Selboe (1871–1949) Røros Samlag. De drev butikken sammen til begynnelsen av 1908. O. P. drev butikken videre under navnet O. P. Selboe. Hartz ble ansatt som bestyret for Røros Kooperative Selskab. Han var i stillinga til 1914, da han overtok bestyrerstillinga ved Sarpsborg og Omegns Forbrugsforening. I 1919 ble han bestyrer ved Rena Samvirkelag. Han ble bisatt på Rena og gravlagt på Røros.

A/S Standard ble i 1923 overdratt til søstrene Anna (1887–1925) og Arna (1902–29) Holden, som endra selskapsnavnet til Standard. Virksomheten fortsatte som frukt- og tobakksforretning. Etter at søstera døde, drev Arna butikken alene til bedriften gikk konkurs i 1927.

Konkursboet ble overtatt av Leif Wahl (1906–81). I 1930 flytta han butikken til nye lokaler i gård nr. 57 i Kjerkgata (Kjergata 19). Varesortimentet ble da mer omfattende, og endra seg videre i årenes løp. Fra 1940 drev Wahl en periode iskremproduksjon i Skjerdingstadgården.

Sønnen Jens Hermann (1944–2025) overtok etter faren i 1970. Frukt forsvant fra sortimentet og i økende grad ble det satsa på omsetning av skinn, fisk (spesielt rakfisk), vilt, bær og sopp. Jens Hermann drev butikken til den ble nedlagt i 2014. En institusjon i bybildet ble borte. Standard hadde da med ulike drivere vært i virksomhet i til sammen 98 år, de siste 84 i de samme lokalene.

26/03/2026

Godt over 30 personer hadde møtt fram i Smelthytta 24. mars da Knut Wolden ønsket velkommen til lagets årsmøte.
Lagets årsberetning ble gjennomgått og vedtatt. Årsberetninga vil etter hvert bli lagt ut på vår hjemmeside under oppslaget «Om RMH / Årsmeldinger». Der kan du også lese alle årsberetningene våre helt fra 2014.
Etter at protokollen fra årsmøtet er godkjent og underskrevet, vil den bli lagt som vedlegg til denne artikkelen på hjemmesida vår.
Bjørn Røistad som har vært aktiv i over 10 år i Røros Museums- og historielag og tidligere i Olavsgruvas venner, hadde i år meldt fra til valgkomiteen at han ville gå ut at styret. Knut Wolden takket ham for innsatsen over mange år og overrakte blomster.
Etter at de ordinære årsmøtesakene var gjennomført, holdt Knut Møller foredraget «En reisebeskrivelse fra Røros i 1778» - av Johann Christian Fabricius. Knut Møller mottok applaus og blomster for sitt foredrag.

04/03/2026

Kartet nedafor er et utsnitt av et kart fra 1795 som viser distriktet for Det Holtaalske Skieløbercompagnie (Nasjonalbiblioteket). De aktuelle bruene i Røros er markert på kartet. Rybrua er tegna inn som den eneste brua over Håelva. Dessuten viser kartet ei bru over Nausterbekken i gamle Hådalsveien.
Jeg tolker kartet som at Rybrua var den første brua over Håelva. Det synes naturlig at den første brua kom her, da det her var lettest å bygge ei bru i nærheten av Bergstaden.
Ifølge Rørosboka ble det bygd ei bru ved Gjøsvika i 1820. I en artikkel i Morgenbladet 13. september 1884, ble valget av trase for ny Hådalsvei drøfta. Der hevdes det at Kobberverket bygde kjørevei mellom Synnervika og bergstaden med bru over elva ved Håsjødammen i den perioden Drevsjømo smeltehytte var i drift (1823–34). Det sies i artikkelen at hvis den gamle veitraseen blir valgt, må det bygges ny bru ved Håsjødammen, da den gamle brua har falt ned. Nye Hådalsveien ble bygd i 1885 (strekninga fra Setra til Synnervika), og i 1886 (strekninga fra bergstaden til Setra).

De første bruene over Håelva/Hådalsvassdraget kan da rangeres slik:
Før 1795 Rybrua
1820 Gjøsvikbrua
Ca. 1830 Bru ved Håsjødammen
1876 Jernbanebrua ved Sjåfram
1887 Bru ved Kvipsdalen
1897 Skjevdalsbrua
1905 Hengebru ved Støa
1936 Ny hengebru ved Støa
1944 Ny jernbanebru ved Gjøsvika

15/09/2025

18 personer hadde søndag 14. september funnet veien til Storelvavollen i Ridalen for å se og lære om samiske kulturminner. Det var Mattis Danielsen som ledet vandringa og som fortalte oss om ulike kulturminner vi kan finne i dette området. Han har bred og variert erfaring som kulturminneregistrator og arkeolog og har omfattende kunnskaper om samisk historie og kultur.
Medvandrerne fikk lære om hvordan vi kunne finne spor etter samisk bosettinger og hvordan disse som regel var plassert i terrenget. Vi så på tufter der det har stått gammer med et avlangt ildsted midt i, og vi fikk se hvordan boplassene var plassert nære reintrøa og gode vannkilder. Vi fikk også se eksempler på hvordan mjølkegropene gjerne var plassert i terrenget. Vi fikk ny kunnskap som vi kan ta med oss på senere fjellturer, og bli mer bevisst på våre nære omgivelser. Takk for en lærerik dag i Ridalen!

30/08/2025

Vel 20 personer var lørdag 30. august med på aktivitetsdagen på Storwartz. På tur opp til Øvre Storwartz ble det orientert om sporene etter gruvedriften langs veien. Fremme ved Nye Storwartz fikk vi høre om Storbrakka og de andre bygningene på gruveområdet. Det ble også gitt en orientering om de ni gruvene som utgjør Storwartzfeltet, om hvor de ligger og når de ble funnet. Representant fra firmaet som utfører sikringsarbeidet etter rasene de senere årene, fortalte om arbeidet de utfører for å sikre stigerbrakka og områdene rundt, slik at man trykt kan ferdes i området. Ved siste post på programmet ble det servert kaffe fra svartkjel og lemse. Det ble demonstrert fyrsetting som metode for å bryte fjell og malm, og deltagerne fikk høre hvordan malmene ble dannet og hvordan de havnet i våre fjell.