ARV - Aktivt Rovdyrvern

16/05/2026

På årsdagen for Norges fredning av ulv, valgte Andreas Bjelland Eriksen å sende det kanskje tydeligste signalet om at det som veier tyngst i norsk rovviltforvaltning er JAKT. Ikke vern.

Da et område i Rendalen og Stor-Elvdal onsdag 13. mai ble tatt ut av lisensfellingsområdet for å gi beskyttelse til et revirhevdende ulvepar - i tråd med vilkårene for lisensfellingen utenfor ulvesonen - protesterte rovviltnemnda i Innlandet, og krevde et møte med Statsråden.

Etter den samtalen var ikke klima- og miljøministerens hovedfokus vern av reproduktivt viktige dyr i en bestand som er skutt under bestandsmålet.

15. mai uttaler Bjelland Eriksen til Østlendingen:
«Det er viktig for oss at vi kan ta i bruk de virkemidlene vi har, slik at jakta kan gjenopptas utenfor ulvesona så raskt som mulig.»
Ministeren omtaler så den faglig begrunnede innskrenkningen av jaktområdet som en «utvidelse av ulvesonen» — samme retorikk som rovviltnemnda og de øvrige jaktinteressene bruker for å fremstille vern av truede rovdyr som et problem.

Det er oppsiktsvekkende at Statsråden nå velger å instruere Miljødirektoratet til å vurdere flytting av ulveparet inn i ulvesonen med helikopter, — et tiltak som tidligere har kostet samfunnet enorme summer og påført ulvene betydelig belastning - for at ulvejegere i Innlandet skal få gå på jakt i hele jaktområdet de resterende 2 ukene av sesongen.

Signalene dette sender er skremmende.
Når jakt- og næringsinteresser på en formiddag kan presse fram politisk inngripen mot naturfaglige og juridiske vurderinger, svekkes tilliten til hele naturforvaltningen.

Høyesterett understreket i 2020 at lisensfelling av ulv er et snevert unntak fra et strengt vern, og forutsetter at bestandsmål er nådd.

Bjelland Eriksen har valgt å overse norsk Høyesterett, på samme måte som han mener at Norge kan heve seg over internasjonale naturavtaler - for å vise sin lojalitet til en håndfull kjernevelgere i Rendalen.

Vi vil sette hardt mot hardt for å forhindre at Bjelland Eriksens knefall skaper folkevandringer til KLD av jegere og bønder som vil tvinge gjennom ubegrenset rovdyrjakt i hver avkrok av vårt langstrakte land

15/05/2026

Ei binne med to unger er observert nær Grong sentrum. Aktivt Rovdyrvern (ARV) er bekymret for hvordan saken nå omtales og hvilke reaksjoner dette kan utløse.
Brunbjørn ligger fortsatt UNDER bestandsmålet både nasjonalt og i region 6. Binner i forplantningsdyktig alder, og de MED UNGER er selvsagt særlig viktige for bestandens overlevelse, og tap av voksne hunndyr får store konsekvenser for en allerede sårbar bestand.

I medieoppslagene om saken brukes ord som «det begynner å bli nok av dem» og «kan bli ekkelt», samtidig som det uttrykkes bekymring for elgbestand og jaktinteresser. Dette bidrar lett til å forsterke konfliktnivået rundt en art som allerede er under hardt press.

ARV reagerer også på at det beskrives hundetrening og ferdsel med løs hund i et område hvor det over tid har vært kjent aktivitet av bjørn. I artikkelen fortelles det om et tidligere møte med binne og unger under hundetrening, der hunden raskt måtte kobles. Dette skjedde i båndtvangstiden og illustrerer nettopp hvorfor ekstra aktsomhet er nødvendig i områder med kjent rovviltaktivitet.

Vi minner om Jarfjord-saken i fjor, der sterke krav om avliving kom etter en konfrontasjon mellom mann med hund og binne med unger nær et kadaver.
Etter inngripen fra Miljødirektoratet fikk binna og ungene leve.

ARV krever at lokale og nasjonale myndigheter prioriterer informasjon, konfliktdemping og forebyggende tiltak framfor skadefelling:
• fjerning av kadaver nær bebyggelse
• tydelig informasjon til innbyggere
• hunder i bånd
• unngå å oppsøke området
• sikre søppel og andre matkilder
• ro rundt binna og ungene

Ei binne med unger skal ikke dø fordi mennesker opptrer uforsiktig, - eller aktivt provoserende fordi enkelte ønsker færre konkurrenter om elgen.

14/05/2026

Statsforvalteren har gjort en «mindre justering» av lisensjaktområdet i Innlandet, etter at to ulver er dokumentert sammen der. Begrunnelsen er dyreetisk: revirhevdende par skal skjermes etter 15. februar, slik at hannen ikke skytes etter paringstiden har startet.

Det er bra at et par skjermes. Men når ulvebestanden er under bestandsmålet, holder det ikke at jaktområdet tegnes litt om. Jakta må opphøre!

Ulven ligger nå under bestandsmålet for første gang på 11 år. Rovdata dokumenterer bare 3,5 ynglinger, mot Stortingets mål om 4–6, og bare to helnorske kull, mot kravet om minst tre. Bestanden fortsetter å falle. Ulovlig jakt fortsetter å øke.
Likevel stanser ikke forvaltningen lisensjakta utenfor ulvesonen!

Høyesterett har lagt til grunn at det i utgangspunktet kan være adgang til felling av ulv utenfor ulvesonen dersom det nasjonale bestandsmålet er oppfylt.
Nå er det ikke oppfylt.
Da må terskelen for jakt skjerpes – ikke omgås med små kartjusteringer.

ARV mener forvaltningen gjør en skinnmanøver og pynter på et uforsvarlig vedtak, i stedet for å ta konsekvensen av ny kunnskap.
Vi har sett den samme farlige logikken i bjørneforvaltningen.
Brunbjørnen har aldri nådd bestandsmålet på 13 årlige kull; Rovdata anslår 10,3 kull i 2025. Likevel åpnes det år etter år for omfattende lisensjakt og skadefelling. Noe tidspunkt for måloppnåelse har aldri blitt satt, og forvaltningens aksept for at det drøyer blir større for hvert år. «Midlertidige unntak» har blitt en permanent svekkelse av vernet.

ARV frykter at ulven nå skyves inn i samme spor: lav bestand, politisk press, fortsatt jakt – og stadig lavere respekt for naturmangfoldlovens føre-var-prinsipp.

ARV krever:
• umiddelbar stans i lisensjakten på ulv
• ingen lisensjakt så lenge bestandsmålet ikke er nådd
• en forpliktende handlingsplan for forebyggende, ikke-dødelige tiltak
• reell respekt for ulvens vern, økologi og egenverdi.

Når bestanden er under målet, skal forvaltningens svar være vern – ikke jakt.

12/05/2026

At Senterungdommen har en rovviltpolitikk fra he***te er sterke ord fra Venstre-ungdomspolitikeren Peder Reitbakken i Framtida, nyhets- og debattavis for ungdom. Ordene speiler en reell uro over retningen norsk rovviltpolitikk har tatt.
I debatten mellom Reitbakken og Senterungdommens Linnea Mølslet ser vi to helt ulike syn på natur, rovdyr og forvaltning. Der Reitbakken fremmer en forståelse av rovdyr som en naturlig og nødvendig del av økosystemene våre, står Mølslet for et arkaisk, konfliktdrevet syn der rovdyr i stor grad framstilles som et problem som må reduseres mest mulig.
ARV finner det urovekkende når Mølslet omtaler dagens rovviltpolitikk som «for svak», samtidig som bestandene av alle de 4 store rovdyrartene er presset ned mot minimumsmål – eller under.
12. mai publiserte Rovdata de offisielle tallene som viser at ulvebestanden i Norge nå er under bestandsmålet for første gang på 11 år. Det er bare dokumentert 3,5 kull totalt og bare to helnorske kull, og bestanden er fallende.
Når Mølslet møter slike fakta med krav om enda strengere politikk, mer skyting og mindre plass til rovdyr, fremmer hun en kunnskapsløshet som er farlig for naturmangfoldet.
Hvilket natursyn skal prege fremtiden? Skal naturen forvaltes ut fra økologisk kunnskap og internasjonale forpliktelser – eller med frykt, konfliktretorikk og politisk press fra særinteresser.
Dagens politikk sender rovdyrbestandene i en stadig hurtigere, nedadgående spiral og den domineres av næringsinteresser, rovviltmotstandere og mer eller mindre gråhårede politikere. Derfor er det viktig at ungdom løfter fram rovdyrenes egenverdi, økologiske rolle og behovet for sameksistens.
ARV ser frem til å følge Peder Reitbakkens utfordring av den stadig mer rovdyrfiendtlige politikken i Norge – og vi mener flere bør lese og reflektere over innlegget hans.
En levende natur trenger ikke mer beitedyr- og konfliktretorikk.
Den trenger rovdyr!

11/05/2026

🐻 NORDLAND FATTER TVILSOMME ROVVILTVEDTAK – NÅ MÅ NOE SKJE
Rovviltnemnda i region 7 holdt møte 5. mai 2026. Vedtakene som kom ut reiser alvorlige spørsmål om lovlighet og saksbehandling.

BJØRN – det mest alarmerende: DNA-overvåking viser bare 2 hannbjørner i Nordland i 2025. Ingen ynglinger. Bestandsmålet er én årlig yngling – aldri nådd. Sekretariatet frarådet klart lisensfelling. Nemnda vedtok det likevel, pluss doblet skadefellingskvoten fra 1 til 2.

Forvaltningsplanen de baserer vedtakene på ble trukket tilbake av KLD i 2018 – den er ugyldig. Miljødirektoratet slo fast at bjørnesonen «ikke er egnet habitat» og at planen «ikke er egnet som styringsverktøy for bjørn».

Naturmangfoldloven § 18 tillater felling bare der «uttaket ikke truer bestandens overlevelse». Med 2 hannbjørner og 0 ynglinger er det vanskelig å se at dette vilkåret er oppfylt. Norge er også bundet av Bernkonvensjonen til å sikre levedyktige bestander. KLD omgjorde identisk vedtak i 2025, men nemnda tar ikke et nei for et nei.

JERV – Nemnda vedtok 25 jerver på lisensfelling + 8 på skadefelling. Sekretariatet foreslo 20. Nemnda økte, og åpnet i tillegg for jakt inne i jervesonen – mot sekretariatets anbefaling. Faglig grunnlag: overkjørt.

GAUPE – 8 skadefellingstillatelser: Sekretariatet foreslo 5. Nemnda økte til 8 uten ytterligere begrunnelse.

ULV – vedtak med feil i bunnen: Nemnda vedtok 2 skadefellingstillatelser på ulv og begrunnet det med at «bestandsmålet for ulv er oppfylt i region 7». Problemet er at region 7 har ikke noe regionalt bestandsmål for ulv. Vedtaket bruker dermed en hjemmel som ikke eksisterer – dette er en saksbehandlingsfeil av betydelig karakter.

Mønsteret er tydelig: Nemnda overkjører sekretariatets faglige anbefalinger i sak etter sak, baserer vedtak på en ugyldig forvaltningsplan, og fatter vedtak med feil faktum som begrunnelse.
Den politiske viljen til å redusere rovdyrbestandene trumfer lovverket nemnda er satt til å forvalte.
ARV klager på samtlige vedtak

08/05/2026

«Ingen vil beskytte det de ikke bryr seg om – og ingen vil bry seg om det de aldri har fått kjenne.» Dette har vært kjernen i David Attenboroughs livsprosjekt: å bringe naturen nærmere mennesker, slik at kunnskap kan bli til kjærlighet, og kjærlighet kan bli til vern.

Gjennom mer enn syv tiår har David Attenborough viet livet sitt til å vise verden naturens skjønnhet, kompleksitet og sårbarhet. Han har gjort vitenskap forståelig for alle, skapt undring over både de minste og største naturmiraklene, og minnet oss om at mennesket ikke står over naturen – men er en del av den.
Han har selv sagt at «an understanding of the natural world is a source of great fulfilment», og understreket at vi må «work with nature, not against it».

I senere år har formidlingen hans også blitt et varsko: Vi er den første generasjonen som fullt ut forstår naturødeleggelsene – og kanskje den siste som kan stanse dem.
I dokumentaren A Life on Our Planet kalte han filmen sitt «witness statement», et vitnesbyrd om hvordan verdens natur er blitt fattigere gjennom hans egen levetid.
Samtidig har han holdt fast ved håpet: «To restore stability to our planet, we must restore its biodiversity.»

På hans 100-årsdag ønsker Aktivt Rovdyrvern å takke for et liv viet til naturen, til kunnskapen og til alt levende. Få, om noen, mennesker har gjort tilsvarende for å skape kjærlighet til planeten vår – og dermed også vilje til å beskytte den. 🌍🐺

05/05/2026

Selv om det ligger an til å bli svært få ulvevalper i Norge i år, er det fantastisk å vite at nye ulver også denne våren kan få vokse opp i skogene våre 🐺💚
Akkurat nå – fra slutten av april og gjennom de første ukene av mai – fødes ulvevalpene i Norge og Sverige.

Det er et sterkt tegn på at naturen fortsatt lever og fornyer seg.
Samtidig er dette også den mest sårbare perioden i ulvens liv. Forstyrrelser kan få alvorlige konsekvenser for både valper og voksne ulver.

Derfor er det ekstra viktig at vi viser hensyn når vi ferdes i områder med kjente ulverevir:🐾 Hold god avstand og forlat området rolig dersom du skulle være så heldig å oppdage spor eller valper🐾 Respekter båndtvangen – løse hunder kan oppfattes som en trussel🐾 Unngå å oppsøke hiområder eller dele eksakte observasjoner offentlig🐾 La ulvene få være i fred i denne kritiske perioden
Å ta hensyn betyr ikke å være redd – det betyr å vise respekt for ville dyr i deres mest utfordrende livsperiode.

Vi deler naturen med ulven. La oss gjøre det på en måte som gir rom for både hyggelig ferdsel og livskraftige rovdyrbestander 🌲

05/05/2026

Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk krever i høringsinnspill til ny viltressurslov at det åpnes for generell bruk av drivende hund ved jakt på ulv, bjørn, jerv og gaupe.

Aktivt Rovdyrvern sier nei:
Bruk av hund til jakt og løs hund til ettersøk på store rovdyr må forbys, og rovdyr er ingen «viltressurs».
Store rovdyr er fredet. Skyting og dreping skal kun skje unntaksvis – ikke gjøres enklere, mer tilgjengelig eller mer lik ordinær jakt.

Forskning og erfaring dokumenterer økt lidelse – både for rovdyr, hunder og andre dyr:
• Rovdyr utsettes for langvarig forfølgelse, ekstremt stress og utmattelse når de jages av løse hunder.
• Hjortevilt som jages med hund får kraftig forhøyet stressnivå som kan vare lenge etter jakten.
• Hundene selv utsettes for høy risiko: I Skandinavia er løs hund den vanligste årsaken til ulveangrep – hunden kan bli drept.
• Ved jakt på villsvin blir et betydelig antall hunder alvorlig skadet eller drept.
• Løse hunder jager feil dyr og kan skade eller drepe både vilt og beitedyr.

Når rovdyr jages med hund, betyr det ikke en “raskere og mer skånsom” jakt, men ofte det motsatte:
lengre jaktforløp, mer stress, og større risiko for skader før dyret skytes – eller ikke blir funnet.

Samtidig ser vi en negativ holdningsutvikling:
Motoriserte kjøretøy, droner, termiske sikter, lysbruk, skyting fra bil og nå krav om løs hund – alt begrunnes med “dyrevelferd” fordi det skal gjøre jakten mer effektiv.
Aktivt Rovdyrvern har til gode å se dokumentasjon på at «hjelpemidlene» gir mindre lidelse for rovdyr.

Derimot ser vi at alt som gradvis gjør rovdyrjakten mer tilgjengelig, mer teknologisk og mer lik en jaktform der opplevelse, spenning og “uttelling” får økt plass, SVEKKER FREDNINGSPRINSIPPET!

Rovdyr skal ikke gjøres til jaktobjekter for sport, trening eller rekreasjon.
Rovdyr skal ikke gjøres til mål for en jakt som stadig utvides gjennom nye hjelpemidler og unntak. Rovdyrenes rett til vern kan ikke settes til side for å tilfredsstille jegeres ønske om en «mer effektiv» – eller mer spennende – jakt.

28/04/2026

Viktige refleksjoner

- How Absurd Can It Get? -

The largest legal wolf case in Norwegian history has begun today, Tuesday, April 28, 2026. Ten men are being charged with illegally hunting wolves in Eidskog, a municipality within the protective so called Wolf Zone. This is one of the most serious cases of environmental crime seen in the country in many years. The illegal hunt has allegedly taken place in January 2025. According to the national authority for Investigation and Prosecution of Economic and Environmental Crime, Økokrim, this is an organized and planned hunt for a protected species - so serious that the prosecution is using the provision on organized crime – often referred to as the Mafia Clause.

However, when organized and planned hunting of a protected species takes place under state control, which happens every year, then it's not regarded a serious environmental crime, and this happens even though it clearly conflicts with several key international conventions and agreements that Norway has ratified, and which legally oblige the country to protect endangered species and their habitats.

The most important are:
1. Bern Convention (1986)
Convention on the Conservation of Wild European Flora and Fauna and Their Natural Habitats. This is the most important European agreement for the protection of endangered species and their habitats. It provides special protection for species that are in sharp decline. It was ratified by Norway in 1986.
2. Convention on Biological Diversity (CBD) (1993)
The UN Convention on Biological Diversity (often called the Rio Convention). The purpose to conserve biological diversity, ensure sustainable use of natural resources, and equitable distribution of genetic resources. It was ratified by Norway in July 1993.
3. CITES Convention (1976)
Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora (Washington Convention). The purpose is to ensure that international trade in animals and plants does not threaten their survival. It regulates trade through lists of endangered species.
Ratified by Norway in 1976.
4. Bonn Convention (1985)
Convention on the Conservation of Migratory Species of Wild Animals. Its purpose is to protect migratory species, especially those that are threatened or vulnerable.
5. Ramsar Convention (1975)
Convention on Wetlands of International Importance, Especially as Bird Habitat, with purpose to protect wetlands that are important habitats for endangered waterfowl.

When it comes down to all its four big predator species, Norway has huge difficulties with being the least credible about its international legal obligations. This has been made clear and obvious, again and again. Not that these ten men don't deserve the right punishment, if found guilty, but evidently there's an absurd difference between the State and commoners in such a highly important matter.

27/04/2026

Rovviltnemnda i region 5 har vedtatt en kvote på seks brunbjørner for betinget skadefelling i 2026–2027. Aktivt Rovdyrvern vil påklage vedtaket.

Tallene fra 2025 gir grunn til bekymring. Antall registrerte binner i Innlandet falt fra 38 til 28 på ett år, samtidig som estimert antall ynglinger gikk ned fra 5,9 til 4,4.
Dette er tydelige tegn på en sårbar bestand i tilbakegang, men nemnda ser ikke ut til å ta notis av kunnskapsgrunnlaget.

I 2025 ble det drept sju bjørner i regionen. Fem ble skutt under skadefelling, én ble påkjørt og døde, og én ble skutt under lisensjakt.
Av disse var to binner.
Hvert eneste tap av binner har store konsekvenser for den totale bjørnebestanden både lokalt og nasjonalt, fordi det direkte reduserer antall framtidige kull.
Hver binne representerer flere års reproduksjonspotensial, og når voksne hunndyr forsvinner, tar det lang tid å bygge opp bestanden igjen.

Samtidig vet vi at også binner som bruker områder i Innlandet, kan bli skutt i Sverige.
Den samlede belastningen på bestanden blir derfor betydelig større enn det som framgår av norske tall alene. I Sverige ble det i 2025 skutt et svært høyt antall bjørner, og over halvparten var hunndyr. Dette rammer den samme grenseoverskridende bestanden som Innlandet er en del av.

ARV reagerer også på en tiltakende praksis med å utvide kvoter etter at de er vedtatt.
I region 5 ble kvoten i 2025 først satt til seks bjørner, før den senere ble økt med tre – til totalt ni dyr. Tilsvarende praksis er brukt i region 6, der kvoten også er utvidet flere ganger etter at den opprinnelige rammen ble nådd. Når kvoter kan økes underveis, mister de funksjonen som en reell øvre grense, og klageordningen blir i praksis svekket.
Skadefelling skal være et målrettet virkemiddel for akutte situasjoner, ikke et system som åpner for løpende økning i hvor mange dyr som kan drepes.

I en situasjon der antall binner går ned og den samlede belastningen er høy, mener vi det er uforsvarlig å åpne for ytterligere avliving.
Aktivt Rovdyrvern vil derfor påklage vedtaket og be om en ny vurdering basert på føre-var-prinsippet og en helhetlig vurdering av belastningen på bestanden.

22/04/2026

Rovviltnemnda i region 6 har sendt ut forslag til revidert forvaltningsplan for Trøndelag, Møre og Romsdal.
Tross formuleringer om «balanse» og «todelt målsetting», viser rapporten tydelig at nemnda fortsatt velger å gi beitenæringen forrang – på bekostning av rovdyrenes leveområder og overlevelse.

Nemnda erkjenner at særlig bjørn har leveområder som strekker seg både innenfor og utenfor dagens forvaltningssoner, og at dette påvirker muligheten negativt for å nå bestandsmål. Likevel foreslås det ingen reell tilpasning av sonene til bjørnens faktiske arealbruk og økologi. Når planen ikke hensyntar de reelle arealbehovene til binner i reproduktiv alder, øker risikoen for at nettopp disse viktige individene blir drept – og bjørnebestanden vil forbli under både regionale og nasjonale bestandsmål.

For gaupe innebærer forslaget null styrking av leveområdene. For jerv videreføres en modell der hensikten eksplisitt er å «fordele belastningen på beitenæringene», ikke å sikre en økologisk bærekraftig bestand.

Planen er også blottet for konkrete tiltak for å unngå konflikt. Det foreslås ingen tydelige krav til tilpasning i beitebruk, ingen styrking av forebyggende tiltak, ingen holdnings- eller opplysningskampanjer for bevaring av rovdyr. Konfliktene skal fortsatt håndteres etter at de oppstår – gjennom skyting og erstatningsoppgjør.

Dette er ikke kunnskapsbasert forvaltning, men en videreføring av en politikk som systematisk undergraver bestandsmålene, svekker rovdyras rettsvern og bryter med naturmangfoldlovens krav om å sikre artenes leveområder.
Planforslaget viser at nemnda opprettholder en soneinndeling som ikke er tilpasset rovdyrenes faktiske arealbruk, og som derfor undergraver den differensierte forvaltningen som planen bygger på.

Aktivt Rovdyrvern mener forslaget må revideres grunnleggende, - eller skrotes!
Uten reelle endringer i arealforvaltning og prioritering av forebygging, vil region 6 forbli et konfliktområde – der rovdyra fortsetter å betale prisen.