16/09/2025
I dag, den 16. september 2025, markerer vi tre år siden drapet på Jina Amini, en tragedie som endret kursen for den iranske opposisjons- og menneskerettighetsbevegelsen. Vi ærer hennes minne, og vi fornyer vår forpliktelse til kamp for frihet, rettferdighet og demokrati – ikke bare for kurdere, men for alle minoriteter og folket i Iran.
Jina Amini var en 22 år gammel kvinne av kurdisk bakgrunn som bodde i Iran. Hun ble arrestert av moralpolitiet i Teheran den 13. september 2022 for påstått brudd på Irans strenge regler om påbudt tildekning av kvinner (“hijab”). Hun ble overført til sykehus i koma og døde tre dager senere, mens omstendighetene rundt arrestasjonen og hva som skjedde i politiets varetekt, særlig bruk av vold, har vært sterkt omdiskutert. At hun var kurder har en dobbel betydning: dels som en person tilhørende en nasjonal minoritet som lenge har vært utsatt for diskriminering i Iran; dels fordi kurdisk identitet og bruk av navnet “Jina” – hennes kurdiske navn – ble symboler for utfordringen mot statens politikk om kulturell og språklig assimilering.
Amini’s død utløste omfattende protester som startet i den kurdiske byen Saqez og utviklet seg over hele Iran under parolen “Kvinne, liv, frihet” (“Jin, Jiyan, Azadi”). Ifølge rapporter fra organisasjoner som Iran Human Rights (IHR) ble minst 551 demonstranter drept innen ett år etter starten av protestene. Dette tallet inkluderer kvinner, barn og mennesker fra ulike provinser. I tillegg ble hundrevis om ikke tusenvis skadet, arrestert, og mange utsatt for tortur, mishandling og andre alvorlige menneskerettighetsbrudd. Blant de mest tragiske hendelsene var massakren i Zahedan 30. september 2022, hvor minst 96 demonstranter ble drept og flere hundre skadet.
Diasporaen – kurdere, iranere og andre – har reagert med omfattende solidaritet: demonstrasjoner, markeringer, kampanjer for informasjonsspredning, støtte til ofre og familiene deres. Norge har vært et av flere land hvor mennesker har møtt opp, holdt appeller, markert og krevd rettferdighet. Internasjonalt har menneskerettighetsorganisasjoner dokumentert overgrep, krevd uavhengige undersøkelser, og flere stater og regionale organer (bl.a. EU, FN) har fremmet sanksjoner mot iranske tjenestemenn og myndighetsinstanser for deres rolle i undertrykkelsen. FN har etablert en Fact-Finding Mission som har konkludert at dødsfallet var ulovlig og forårsaket av fysisk vold mens hun var i statens varetekt.
Men en gruppe av eksil iranere som også kalt «monarkistene» prøvde å stjele protestene med støtte fra USA og Israel og noen andre vestlige stater. deres interesse ha vært å kapitalisere på opprøret for egen legitimitet. En slik strategi kan inkludere å oppfordre til protester, framheve seg som alternativ ledelse eller autoritet, og dermed “villede” protestene i en retning som gagner deres egne politiske ambisjoner, snarere enn folkemassenes krav om demokrati, rettigheter og flernasjonal inkludering.
Vi forventer at norske myndigheter, både regjering og Stortinget, står tydelig på side av menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet når det gjelder Iran – ikke lar diplomatiske hensyn eller geopolitiske interesser overskygge disse prinsippene. Vi forventer også at Norge krever en uavhengig internasjonal etterforskning av Jina Aminis død og av alle massakre og drap på demonstranter, og at de reiser saken i FN, Europarådet eller andre relevante organer. Norge må støtte målrettede sanksjoner mot enkeltpersoner og enheter som er ansvarlig for menneskerettighetsbrudd – men samtidig neste nivå: juridisk oppfølging der det er mulig. Vi krever også at norske politiske partier ikke aksepterer at norske embets- eller representantposisjoner brukes til å legitimere eller støtte representanter som forsvarer eller samarbeider med det iranske regimen på måter som undergraver krav om ansvarlighet og menneskerettigheter. Spesielt: Vi forventer at Stortingets president ikke skal bruke sitt verv til å møte eller gi anerkjennelse til selvutnevnte prinser eller monarkister som tar side med kreftene som står for undertrykkelse, uten at de samtidig erkjenner og tar avstand fra de overgrepene som klart er dokumentert.
Vi oppfordrer alle kurdere og alle nasjonaliteter i Iran – uansett etnisk bakgrunn, religiøs tro eller politisk tilhørighet – til å heve kampen for: Demokrati: et politisk system som inkluderer minoriteter, sikrer ytringsfrihet, likhet for loven, og som respekterer flerkulturelle og flernasjonale dimensjoner av Iran. Rettferdighet: at de ansvarlige for tortur, vilkårlige arrestasjoner, drap og menneskerettighetsbrudd blir stilt til ansvar. Frihet: retten til å bestemme over egen kropp, egen identitet og egen kultur.
Vi nekter å la minnene blekne. Vi nekter å la hennes offer være forgjeves. Kjemp videre, med håp, med mot og med solidaritet – fra Kurdistan til Oslo, og over hele verden.
Kurdisk Demokratisk Samfunnssenter
16. september 2025
