30/04/2026
Craniofacial fibrøs dysplasi ( CFD) er når et eller flere av de 29 knoklene i hodeskallen ikke får signal om at beinvevet skal slutte å vokse, og bli til vanlig sterkt bein. Den fibrøse dysplasien gjør at beinet vokser seg større enn normalt, og blir svært hardt og sprøtt. Det mister da den styrken det skal ha.
Siden dette er en sykdom som sitter i hodeskallen, kan det oppstå press og slitasje på hjernenerver og annet som ligger i nærheten av området med sykdom. Dette kan gi store utslag i form av tap av funksjon, smerter og fatigue. Selv om det er forholdsvis liten oppfylling i hodeskallen, er det potensial for store plager. Det handler mest om hvor det presser på, og hvilke av hjernens funksjoner som er plassert der.
Per i dag er det begrenset kunnskap om de nevrologiske plagene som CFD kan medføre. Det vi vet mer om er de plagene som kan komme av sykdommene påvirkning på kjevebein og tenner. Som en del av sykdommen kan man ha tap av fosfat og/eller mangel på kalsium som gjør emaljen på tennene og tannbeinet svake. Hvis sykdommen sitter i kjevebeinet kan man oppleve at man får synlige deformiteter i kjevebeinet, at tenner løsner og at man får problemer med tale og svelgfunksjon. Underkjeven er det eneste av hodeskallene knokler som er bevegelig, og sykdommen kan gi store begrensninger på denne bevegelsen, kombinert med smerteproblemer.
Det er heller ikke noen løsning å ty til rask kirurgisk fjerning av det syke beinet. Stamcellene vil bli trigget til å produsere bein, og det kan ende opp med å bli større enn det var, før operasjon. Det kan også medføre at de små åpningene i hodeskallen vokser igjen, eller blir smalere, slik at nerveskader melder seg med symptomer. Blindhet, tap av hørsel, påvirkning av hjernestammen og andre nevrologiske skader kan bli større av kirurgi, så det bør i de fleste tilfeller være siste utvei.
For noen er det slik at det kan være symptomer som ligner på Chiari malformasjon, selv om lillehjernens tonsiller ikke er nedseget. Hjernens funksjoner kan bli påvirket når det blir trangt om plassen og spinalvæsken ikke sirkulerer fritt.
CFD er ofte tilstede hos pasienter i lang tid, uten at det blir oppdaget. Hjernen har en stor evne til tilpasning, og symptomene kan ta tid for å vokse seg store nok til å bli tatt på alvor. Som en svært sjelden diagnose er CFD ikke det første legene tenker på, og det trengs grundige undersøkelser med CT og/eller MR for å fastslå diagnosen. For noen er det også nødvendig med en biopsi for å utelukke kreft i svulsten.
CFD er som all annen FD ikke smittsom, og sprer seg heller ikke fra bein til bein. Det er ren uflaks og det finnes pr i dag ingen korrektiv behandling. Kun behandling av palliativ (lindrende) karakter, og da gjennom hele livet, er nødvendig for mange. Re- og habilitering vil være viktig gjennom livet, avhengig av når sykdommen presenterer seg.