16/08/2026
Det hele startet rundt et lunsjbord på et grupperom på Ortun skole.
Tre gutter. En idé. Og egentlig ingen anelse om hvor langt det skulle føre oss.
I 10. klasse satt jeg sammen med Jonas og Emil rundt et lunsjbord på et grupperom på Ortun skole. Vi snakket om å starte noe eget. Noe som var vårt. Vi hadde ingen stor plan, ingen fasit og ingen garanti for at det kom til å fungere. Vi hadde bare troen på at vi kunne få det til.
Det som begynte som en samtale i en lunsjpause, utviklet seg til Ung Hage Service.
De neste tre årene skulle bli en reise jeg aldri kommer til å glemme. Vi gikk fra å være tre ungdommer med en idé til å faktisk bygge en virksomhet fra grunnen av. Vi fikk kunder, tok ansvar, møtte utfordringer, gjorde feil, lærte, vokste og opplevde ting som har formet oss langt utover det å drive en bedrift.
Det har vært utallige timer med arbeid, telefoner, meldinger, planlegging, møter og avgjørelser. Det har vært oppturer som har gitt oss en enorm mestringsfølelse, og perioder hvor ting har vært langt vanskeligere enn vi hadde sett for oss.
Men når jeg ser tilbake på det nå, er det ikke tallene eller resultatene jeg husker best.
Jeg husker menneskene. Samtalene. De lange dagene. De spontane avgjørelsene. Latteren. Problemene vi måtte løse. Og følelsen av å se noe vi selv hadde skapt, faktisk vokse.
Ung Hage Service ble etter hvert langt mer enn bare en bedrift. Det ble en del av ungdomstiden vår, og en stor del av hvem vi ble på veien mot voksenlivet.
Nå har jeg valgt å selge meg ut av Ung Hage Service og gå videre til nye kapitler i livet.
Det er vemodig å gi slipp på noe som har fulgt meg gjennom tre viktige år. Samtidig kjenner jeg på en enorm stolthet over det vi klarte å skape.
For noen ganger handler ikke suksess om hvor lenge man holder fast i noe. Det handler også om å vite når tiden er inne for å gi slipp, ta med seg erfaringene og våge å begynne på noe nytt.
Jeg kommer alltid til å huske hvor det startet.
Et lunsjbord. Et grupperom. Ortun skole. Tre gutter med en idé.
Og kanskje er det nettopp det som betyr mest – at noe som en gang bare var en tanke, faktisk ble til virkelighe
