17/10/2025
Her er historien til vår frivillige medarbeider Peter Loua Den har berørt oss i Mercy2Bergen💜
Her direkte sitat fra avisen Askøy24:
Nesten tre tiår forsvant Peter inn i rusens grep. Systemet slapp ham, håpet svant – helt til han fikk en bibel av Strusshamn Apoteks eier. Det ble starten på et liv han aldri trodde fantes for ham.
Peter er 43 år. I dag står han opp, tar bussen til byen og jobber fulltid i trivselspatruljen i Bergen. Han gjør gater og nærmiljø litt tryggere, litt varmere.
Men veien hit har vært alt annet enn rett. Han levde med rus i 27 år.
- Alt forsvinner
Det begynte tidlig – som 13-åring – etter en barndom preget av krangling, uro og et tap ingen tiåring burde oppleve.
Hasj ble til piller. Piller ble til amfetamin. Så kom sprøytene. Deretter Subutex. Fengsel.
År etter år på hospits. Drømmer som smuldret opp.
– Du må ha det hver dag. Det tar alt, forteller han.
– Familie, venner, håp. Alt forsvinner.
Han prøvde å slutte før. Ville det. Men utenfor var det få hender som grep ham.
- Når du har en rusdiagnose blir du lett stemplet, sier han.
- Du er nederst i køen. Ikke verdt å satse på.
Men så kom en helt annen hånd.
På Strusshamn Apotek, der han hentet Subutex, jobber en farmasøyt ved navn Adekoya. Han ga Peter en bibel. Ikke som en plikt. Ikke som en preken. Bare som en invitasjon:
- Les denne.
Bibelen endret alt
Peter hadde aldri åpnet en bibel før. Men han gjorde det. Først litt, så mye. Og etter hvert – alt. Seks ganger gjennom hele Bibelen på ett år.
Det traff. Og han holdt fast.
– Det ble helt klart for meg at Bibelen er Guds ord til oss mennesker, sier han.
Rusen mistet sakte grepet. Han trappet ned medisinen alene, selv da legen ville at han skulle fortsette.
Han sa nei til rus og medisin. Han sa ja til troen.
I dag er han rusfri.
Han leser fortsatt ti kapitler i Bibelen hver dag – fem på vei til jobb, fem på vei hjem. Han synger lovsanger på vei ut døren. Han går med rak rygg, i arbeid, i hverdagsliv.
Og farmasøyten som ga ham Bibelen? Han døpte Peter senere.
Takknemlig for håpet
I dag møtes de fortsatt. Bibelgruppe etter jobb. En ny relasjon. Et nytt liv.
– Jeg liker ikke ordet «stolt». Det kan få en til å falle, sier han.
– Men jeg er takknemlig. For håpet. For troen. For å være rusfri.
Jobben betyr mer enn bare en inntekt. Den gir rytme. Mening. Møtepunkt.
– Det føles godt å ha en jobb å gå til, sier han.
– Dagene er travle. Jeg setter mer pris på helgene nå.
Kjenner sin egen verdi
Han har ingen utdannelse, men det plager ham ikke. Han kjenner verdien sin likevel.
Peter vet at mange fortsatt kjemper. Han vet hvor tungt det er å bli sett på som en tapt sak. Han vet hvor mørkt det kan være – og hvor sterkt lyset trenger å være for å finne veien ut.
– Til deg som står midt i det: Du er ikke ødelagt. Det finnes alltid en vei ut, selv om systemet ikke ser deg.
Han sier det rolig, men det bærer tyngden av 27 år med ubeskrivelig tøffe tak. Og et liv som kunne endt helt annerledes.