Fedres Kamp

26/05/2026

Det er interessant hvor lite oppmerksomhet forskning om vold mot menn faktisk får.

Denne svenske studien fra Göteborgs universitet viste at menn rapporterte om like mye, eller i enkelte undersøkelser mer, vold i nære relasjoner enn kvinner. Likevel er dette fortsatt et tema som svært sjelden løftes frem offentlig.

Når vold i nære relasjoner diskuteres, blir menn ofte usynlige i statistikken, debatten og hjelpetilbudene. Det betyr ikke at vold mot kvinner ikke er alvorlig. Det er det. Men et samfunn som ønsker å ta vold på alvor må tørre å se hele bildet.

Menn kan også være utsatt for psykisk vold, kontroll, frykt og fysisk mishandling. Mange tier fordi skam, latterliggjøring eller manglende troverdighet gjør det vanskelig å si ifra.

Denne forskningen er over 10 år gammel, men debatten henger fortsatt langt etter.

⬇️Artikkel fra Sveriges Radio⬇️

Enligt ny forskning är män mer, eller lika, utsatta för våld i nära relationer än kvinnor.

20/04/2026

Danmarks Højesteret kan vise vei for Norge.

08/03/2026

10/11/2025

Den nyvalgte KrFU-lederen har uttalt at kvinner bør bære fram barn etter voldtekt. Et slikt syn hører ikke hjemme i norsk politikk i 2025.

05/10/2025

Psykisk vold i rettssalene – barna betaler prisen

Psykisk vold mot barn handler ikke bare om ord, trusler eller kontroll i hjemmet. Den kan også utøves indirekte, gjennom lovverk og rettspraksis som frarøver barn retten til å ha kontakt med begge sine foreldre. I dag er det altfor mange barn som mister verdifull tid med far – ikke fordi far er farlig, men fordi systemet legger opp til kamp fremfor samarbeid.

Barn er helt uskyldige i foreldrenes konflikt. Likevel blir de rammet hardest når samvær begrenses eller kuttes. For et barn er tapet av en trygg forelder en form for psykisk vold. Dette burde være uakseptabelt i et samfunn som ellers setter barns beste øverst.

Bryte voldssirkelen

Vi vet at vold ofte går i arv. Barn som vokser opp i konflikter og uten trygge relasjoner, har høyere risiko for selv å havne i destruktive mønstre. Skal vi bryte denne sirkelen, må vi ikke svekke foreldrene gjennom fordømmelse og mistenkeliggjøring. Vi må styrke dem – støtte både mødre og fedre i å håndtere egne traumer, slik at de kan være trygge voksne for sine barn.

Når lovverket og juristene premierer den mest manipulerende eller slu forelderen, sementeres uretten. Barn mister en viktig del av seg selv, og den forelder som settes på sidelinjen, mister kraften til å være en ressurs. Det er verken til barnets eller samfunnets beste.

Samfunnsøkonomisk gevinst

Å styrke barns rett til begge foreldre handler ikke bare om kjærlighet og trygghet. Det handler også om forebygging. Barn som får trygge rammer, utvikler seg bedre, faller sjeldnere utenfor og får sterkere bånd til samfunnet. Det reduserer behovet for dyre hjelpetiltak senere i livet. Å investere i barns relasjon til begge foreldre er derfor også god samfunnsøkonomi.

Prinsipper for reell beskyttelse

Hvis vi virkelig ønsker å beskytte barn mot vold og omsorgssvikt, må vi bygge et system på prinsipper som setter barnets rett til begge foreldre først:

Barnets rettigheter over foreldrenes konflikter. Barnet må ha rett til likeverdige relasjoner med mor og far, med mindre det foreligger dokumentert risiko for vold eller overgrep.

Støtte fremfor straff. Foreldre trenger hjelp til å håndtere egne sår og traumer, ikke straff og utestengelse fra barnas liv.

Forebygging gjennom samarbeid. Konfliktforståelse og mekling må styrkes. Domstolen skal være siste utvei, ikke første stopp.

Lik behandling. Ingen forelder skal kunne manipulere seg til kontroll. Systemet må være robust mot misbruk av juridiske smutthull.

Et oppgjør vi skylder barna

Samfunnet kan ikke lenger akseptere at barn mister retten til en av sine foreldre som følge av systemsvikt. Det er en form for psykisk vold vi selv produserer – en vold som skaper sår i barnesinn, og som kan vare livet ut.

Vi skylder barna å skrive om lovverket, endre praksis og sette deres behov foran alt annet. Først da kan vi kalle oss et samfunn som virkelig setter barnets beste i sentrum.

05/10/2025

👇🏻Fersk debattinnlegg fra Sverige👇🏻

DEBATT. Föräldraalienation är en smärtsam verklighet för många barn och föräldrar. Det handlar om att en förälder systematiskt påverkar barnet att ta avstånd fr

02/09/2025

Kvinnefrigjøring og barns rett til begge foreldre – hvorfor delt bosted bør være normalen.

I generasjoner har kampen for kvinnefrigjøring handlet om frihet, likeverd og retten til å leve et selvstendig liv. Kvinner har kjempet seg til rettigheter som i dag er selvsagte: utdanning, stemmerett, yrkesdeltakelse, kontroll over egen kropp og muligheten til å skape seg en fremtid uavhengig av en mann. Men når vi snakker om familiepolitikk og barns rettigheter, ser vi at de samme prinsippene ennå ikke fullt ut er tatt inn i lovverket.

Foreningen FAR mener at delt bosted og delt omsorg bør være normalen når foreldre går fra hverandre. Det handler ikke bare om barns beste – men også om reell likestilling mellom kjønnene.

1. Kvinnefrigjøring handler også om fars ansvar

Historisk har kvinner stått alene med hovedansvaret for barna etter samlivsbrudd. Mange fedre ble redusert til helgeforeldre, mens mor bar det daglige ansvaret – ofte på bekostning av egen karriere, helse og frihet. Dette mønsteret sementerer kjønnsroller vi for lengst har sagt at vi vil bort fra.
Hvis vi virkelig ønsker at kvinner skal ha samme muligheter som menn, må også fedre ta like stor del av omsorgen. Delt bosted er derfor et frigjøringsprosjekt for kvinner – det fordeler byrdene og gleden ved foreldreskapet mer rettferdig.

2. Barn trenger begge

Forskning viser tydelig at barn som vokser opp med nær og stabil kontakt med begge foreldre, har bedre psykisk helse, større trivsel og bedre sosial utvikling. Kvinnefrigjøring har alltid handlet om å sette mennesker fri – og for barn handler det om friheten til å beholde begge foreldrene i livet sitt, også etter et brudd.

3. Likeverd i praksis

Kvinnebevegelsen har kjempet mot forestillingen om at menn er “hovedforsørgere” og kvinner er “hovedomsorgspersoner”. Når staten og rettssystemet likevel legger til grunn at mor oftere skal ha hovedomsorgen, undermineres den kampen. Delt bosted setter likeverdet ut i praksis – mor og far er likeverdige foreldre, og barnet har rett til like mye mamma som pappa.

4. Et oppgjør med gamle strukturer

Motstanden mot delt bosted som hovedregel kommer ofte fra gamle forestillinger om at mor “automatisk” er den beste omsorgspersonen. Dette er et ekko av fortidens kjønnsroller. Kvinnefrigjøring handler om å frigjøre både kvinner og menn fra slike begrensende forventninger.

5. Kvinnefrigjøring og barnets beste går hånd i hånd

Når kvinner slipper å stå alene, når menn får ta ansvar og når barn får begge foreldrene i livet sitt, vinner alle. Delt bosted er ikke et angrep på mor, men en støtte til både mor, far og barn – og en naturlig forlengelse av kvinnefrigjøringsprosjektet.

Alle som mener alvor med kvinnefrigjøring bør støtte delt bosted som normalen etter samlivsbrudd. For det handler ikke bare om rettferdighet mellom kjønnene – men om barns rett til å vokse opp med begge foreldrene, og foreldres mulighet til å dele ansvar og omsorg på like vilkår.